Sjakkmatt

Kan jo begynne med å si at jeg har hatt fri i dag(torsdag) og i morgen på grunn av «snow day». Ja for her frykter vi at noe hvitt, lett, kaldt krystallaktige H2O molekyler også kaldt SNØ skal dale ned fra himmelen. I går kveld meldte de litt snø som skulle komme i dag. Telefonen ringte med enn gang, en automatisk stemme på en fellesmelding sendt ut til alle elevene kunne fortelle at skolen var avlyst på grunn av snøen som var meldt. Dette plaget jo ikke meg og dagen har bestått av soving, matlaging, filmer og lekser. Det ironiske var jo «snø stormen» vi våknet opp til; opphold, grei temperatur og bitte litt hvitt i hagen, men ganske bart, ja all grunn til å avlyse skolen. Og jaggu ringte de ikke i kveld og og meldte fri morgen også. Jeg har fått et helt nytt forhold til snø, jeg begynner å like det.

Ellers har uka vært kort og brutal, var syk igjen på mandag, på skolen igjen tirsdag og onsdag og nå har jeg jo helg. Hatt likevel hatt noen ekstra utfordringer siden sist. Stort sett på grunn av det jeg skrev om på bloggen forrige uke, kulturforskjeller. Det kommer til et viss punkt hvor det er vanskelig å skulle holde hode på rett sted. Vanskelig å skulle sjonglere mellom alle arenaene jeg befinner meg på og å skulle holde tankene i sjakk. Men man klarer det på et vis. Man klarer alt på et vis, det er bare det at selv ønsker jeg å klare alt bra og ikke bare på et «vis». Men lærer at «på et vis» noen ganger får være bra nok. Som jeg sa til dem hjemme, at det å skulle se alt i fra deres ståsted til en hver tid uten å bruke min kultur som målestokk er utfordrende til tider. Og som utvekslingsstudent står du egentlig litt alene oppi alt sammen da alle rundt deg er på den motsatte siden enn deg selv. Til og med kontaktpersonen din er på den andre siden. Det er likevel ikke noe galt i å spørre om råd, det verste som kan skje er at du har med en inkompetent amerikaner å gjøre, og de fleste er jo ikke det. Kommunikasjonen er som regel den som skurrer, og hva må man gjøre da? Tro det eller ei-kommunisere bedre. Ta problemet i egne hender å trøkke ut kommunikasjon med de midlene man har. Kommunikasjon er ikke nødvendigvis løsningen, neida. Det er nemlig ikke garantert at du blir forstått på den måten du hadde ønsket, men du føler deg likevel bedre og et par kilo lettere fordi du har fått det ut. Få det ut folkens, dagens råd, få det ut. Ta tak, fiks det sjøl, vær løsningsorientert-gjør noe!

Ellers har jeg tenkt å ha enda en rolig dag i morgen(fredag). Lage hjemmelaget BBQ saus. Det  har jeg nemlig spist huset tomt for. Mens alle amerikanerne lever av peanut butter lever jeg på BBQ sausen deres.  ELSKER DEN! Spiser det på alt.

Har også planer om å spille litt gitar, synge litt falskt, det tar jeg tilbake; veldig falskt, så har jeg tenkt til å ta meg en tur i hønsehuset og hente dagens egg og se på enda en film.

Jeg har IKKE tenkt til å gjøre lekser, jeg har ikke tenkt til å sette meg godt til rette i sofaen å lese litt i bibelen, jeg har ikke tenkt til å rydde rommet mitt og jeg skal definitivt ikke spise kjøtt til middag, ettersom en kristen høytid 40 dager før påske forbyr kjøtt på fredager…

Takk og adjø. Ha en forrykende helg!

Ja uff av meg så mye snø-helt grusomt.

Vanskelig å skulle spise brødskive med brunost når alt du har til en ostehøvel er.....

...denne.

Valentine, servietter, brev, kake og fisk

Ei litta "sum up"

Så! Hva har skjedd siden sist? 

Vel, på torsdag var det Valentine's day og som mange vet er dette en dag de feirer mer her enn i Norge. Butikkene var fylt med valentine-blomster, valentine-kaker, valentine-kurver, valentine-godteri, valentine-dekorasjoner, valentine-brune-bønner og det som var. Vertsmor pyntet til valentine på vinduene rundt i huset og bakte kake til dessert... Skolen var full av blomster som ble levert til den ene og den andre.  Jeg fikk en hjerteboks med sjokolade, kjærlighet og noen småsjokolader som lå på pulten min-hvem det var fra forblir et mysterium...

Så det var Valentine. Nå litt generelt. 

I går kveld lagde jeg middag til familien. Ovnsbakt laks med sjampinjonger, løk, paprika, saus og hvitløkpasta med pesto ved siden av. Steike så godt det var, jeg burde jo bli kokk! De likte det og v-mor hang over meg av nysgjerrighet når jeg lagde maten-spurte hundre spørsmål om hva jeg gjorde og hvordan jeg lagde det-som om hun aldri hadde sett fisk før eller en 17-åring lage mat. Når jeg fortalte at pappa lager mye mat hjemme, at det så og si er 50-50 når det kommer til hvem som lager maten, ble hun helt forundra. Her er rollene tydelig mer markerte og hvert kjønn har sine oppgaver og holder seg til de. Ikke én gang har jeg opplevd at de har snakket med hverandre eller spurt hverandre om hvem som skal gjøre hva, det er allerede bestemt. Det virker som de har to ulike roller som skal utfylle ulike forventninger. Etter min mening kan det oppfattes litt gammeldags og firkantet, men det-fordi det er annerledes enn hva jeg er vant til. At jeg og mange av vennene mine har jobb hjemme og muligheten til å spare opp til en 18 års tur til Hellas er også vanskelig for dem å forstå, at vi drar på en tur alene til Hellas når vi er 18 i det hele tatt er helt skeivt for dem. Men sånn er nå to kulturer ulike, men man blir overrasket over hvor ulike de faktisk er. På utsiden kan de virke nærmest like, men når du kommer under overflaten legger du fort merke til forskjellene. Selv er det verdiene jeg merker mest forskjell på. Ulike verdier. Religiøse verdier- hvordan religion påvirker hverdagen og levemåten deres. Verdiene som følger med deres kultur og landet de lever i, noe som er basert på blant annet historie. Og bare de små tingene som til en hver tid oppfattes annerledes fra deres og min kultur. Uten å skulle ta alle under en kam eller å mene noe negativt med det så kan det virke som om de noen ganger lever i en slags boks. En boks hvor ekkokammereffekten forsterkes; informasjon, ideer, meninger og tro som blir overført mellom menneskene i en "lukket" boks. Det jeg mener med det er at jeg befinner meg i en veldig liten by med 1100 mennesker i, og det er så og si det. Ikke har de samme muligheter til å reise rundt som mange av oss europeere gjør og det er ihvertfall ikke veldig vanlig. Når så få mennesker som bor på et lite sted, holder seg innenfor sine trygge rammer og på ét sted stort sett hele tiden er det ikke så mange andre stemmer, ideer eller ny informasjon som slippes inn. Nå skal jeg ikke få det til å høres ut som Genoa er Amerikas svar på Nord Korea, men det er prinsippene jeg prøver å belyse. Europeere, og ihvertfall mange av "oss" er vant til å reise, oppleve og tilegne oss kunnskap ikke bare basert på våre nærmeste omgivelser, men kretser lenger ut. Personlig tror jeg vi strekker oss litt lenger utenfor rekkevidde og på den måten huker tak i mer mangfoldig, og ikke minst ulik form for kunnskap og informasjon. Når mer varierte meninger, synspunkter, kunnskap og informasjon samles tror jeg et samfunn eller en kultur kan utvikles raskere, mer selvstendig og på en annen måte enn det omvendte tilfellet. Tilfellet jeg mener jeg til tider befinner meg i her. Daglige spørsmål som: 

Do you have sports in Norway? Do you speak Norwegian when you're home? Do you watch movies where you live? Do you have cities  in Norway? Have you ever had candy?, får meg også til å tenke at de lever i en liten boble hvor Amerika er inne i boblen og alt annet er utenfor, hvor et stort antall gjerne ikke beveger seg. 

Sånn. Nok snakk om ekko, bobler og amerikanere i et nøtteskall. 

For noen dager siden fikk jeg et brev i posten. Trodde det var fra noen hjemme. Hadde ihvertfall ikke forventet at det var fra verts besteforeldrene mine! Har ikke snakket så mye om de tidligere men det et foreldrene til vertsfaren min, og er verdens herligste gamle par, Emil and Theresa. På kortet sto det: so sorry that you have been sick. We hope you feel better now. Thank you for visiting us and for bringing some sun shine into our home. We love you, Emil and Theresa. 

Og dette kortet sendte de selvom jeg ser de hver onsdag og selvom de bor 5 minutter unna(hihi)-så hyggelig! 

Og nå til kaka...

Etter en måned her begynner jeg å føle meg hjemme og jeg er vel en person som fort blir godt kjent og tar meg litt til rette. På skolen er jo alle som en liten familie(på godt og vondt). Jeg har blitt fort kjent med lærerne også og jeg vet hvem jeg kan ha en litt avslappet tone med. Mr. Tracy er en av dem. Dette er spansklæreren min og han er virkelig noe for seg selv. Vi snakker en 40 år gammel mann med briller, beina på bordet, blander kaffen sin med brus, flerspråklig og på dag en introduserte seg selv på dansk overbevist om at det var på norsk. At mannen røyker et eller annet ville ikke forundret meg-men best av alt, vil du ikke jobbe med spansk kan du stille han hvilket som helst spørsmål i begynnelsen av timen og være sikker på at han bruker det neste kvarteret på å svare, ettersom han faktisk vet alt og elsker å vise det. I mitt tilfelle var spørsmålet: Mr Tracy, we have been working a lot with grammar lately, don't you think we should take a break tomorrow and I'll make us a cake?...Rett på sak og et forventet svar: A cake? That is NOT a bad idea. 

Så da blei det hjemmelaget sjokoladekake med spansk flagg på da(lagt ved bildet).

Mormor-du skal få lov til å dømme kaken, tenkte på deg da jeg bakte(ps. savner deg).

Og sist, men ikke minst. Kjære søster, Silje Storrud, snart Silje Miedler Storrud;) 

Nå har det seg slik at jeg tar et fag her som heter "food/nutrition" som innebærer, så langt, et "kurs" innenfor mat og helse, og om service og restaurantbransjen. I mars skal vi begynne å lage mat. 

Uansett, forrige uke hadde vi et lite kurs i å brette servietter og da vi snakket om at dette er alternativer til anledninger som bryllyp tenkte jeg jo så klart på deg. Så hvis du ønsker å leie inn en egen serviettbretteekspert legger jeg ved noen bilder, også som reklame for min fremtidige karriere som serviettbretter dersom noen ønsker å leie meg inn til andre store anledninger-foreløpig utfører jeg fire ulike "brettietter" som jeg har valgt å kalle det. For reservasjoner-kommenter i kommentarfeltet.

Det var alt for i dag-måtte det bli en heidundranes søndag til alle der hjemme! 

Adiós! 

Brettiett 1

Brettiett 2

Brettiett 3

Brettiett 4

Hønsegods

Det er middagstid og klart for å spise.

Denne dagen har vært, innholdsrik, eller nei- "inn-volds-rik" vil jeg heller si. Da vi kom hjem etter nok en bytur spurte Jan(vertsmor) meg om jeg ville se henne slakte en av kyllingene(hønene). Normalt ville jeg kanskje sagt nei til akkurat det spørsmålet, men normalt er ikke tilfellet her, så svaret måtte bli ja. Kort og brutalt vil jeg beskrive det som. Her tok vi den i beina og stappa høna ned i en slags bøtte hvor hodet stakk ut under, tok kniven og resten kan du jo tenke deg til selv. Hodet var av og høna fortsatte å sprelle(og pappa du hadde rett, tror ikke de kan leve i to år etter hodet er av, men jaggu kan de sprelle). Uansett, det var bare barnemat i forhold til det jeg skulle se på kjøkkenbenken etterpå. Det var der dissekeringen av høna fant sted. Fjæra føk og kniven skar. Hun dro i det som var av vinger og kjøtt, innvoller og hud. Stakkar Peach. Hun som var så fredelig. 

Det er middagstid og klart for å spise.
Jeg titter ned i skåla. Kyllingsuppe på menyen. Normalt ville jeg ikke spist dette hadde jeg vært vitne til forberedelsene slik jeg hadde vært, men normalt er ikke tilfellet her, så da ba man bordbønn da og nøt dagens ferske rett. 

Peach-rest in peace/rest in soup.  

Peachs siste ord.....

Der ja....

Oooops

Hodeløse Peach

 Love you så fjæran fyk

Dette hadde vært eggene Peach hadde lagt denne våren

Ren og pen

Bon Appetit!

Pust, ta det heeelt med ro nå.....Jeg lever!

Etter 55 timer i senga uten å gå opp i andre etasjen fordi det virket for krevende og for langt, etter null spising på to dager og etter å ha vurdert alternative løsninger som å legge meg ned å gi opp livet, etter en tur til legen, hvor jeg nesten måtte pantsette huset mitt for å betale de for en halvtimes tur innom. For at DE skulle få stikke en q-tip oppi nesa mi for så å si at jeg ikke hadde den influensaen som gikk men noe annet før de kastet meg ut derfra igjen.

Vel, etter alt det, så er jeg hvertfall tilbake igjen. Om ikke i tipp topp form så beveger jeg meg mot det også. Var på skolen i dag da jeg nektet å være syk en dag til og ble tatt godt i mot-til og med lærerne jeg ikke har i noen fag ønsket meg velkommen tilbake. Ble også møtt i døra med en bunke med "worksheets" aka en bunke med arbeid å ta igjen, jiiiha!

Men nå er det helg! Har fri i morgen og skal til Karney, en storby litt over en time unna, drar om ca 7 timer. Ja denne familien vet å bruke tida godt, ikke snakk om noe soving utpå dagen her nei, hva er det for noe liksom?
Men det er forsåvidt greit, har sittet hele kvelden med lekser så skal ta meg fri fra det når jeg drar i morgen tidlig. Da blir det på med beatsa og musikken på full guffe langs landeveien på vei til byen. Der skal vi shoppe litt(jeg skal blant annet kjøpe inn til litt norsk kvalitets mat. Tenkte jeg skal lage ovnsbakt laks for familien "Anitas spesial". Og lakserull i lefse og litt sånn. Tror de er litt skeptisk til fisk, men de vil likevel prøve det når jeg lager det, og skulle de ikke like det, nei så er det mer til meg da. Vi skal også møte vertsbror nummer 2(Brandon) der ettersom det er i Karney han studerer. Så skal vi være typisk amerikanske for en dag å spise både lunsj og middag ute. Plager ikke meg:)

Nå må jeg komme meg i bingen, og nei da mener jeg ikke i grisebingen til naboen. Må komme meg i seng, som om jeg ikke har tilbrakt nok tid i den de siste dagene.

Godnatt USA og god morgen Norge, ha en grisefin dag!

FRISK SOM EN FISK!

Vertsmor skiftet på sengen min i dag. Lykke! Hjemmelaget sengetøy fra "bestemor".

Jeg vil hjem!

Neida, bare tuller! Klart vil jeg ikke hjem. Men ligger hjemme og er syk-trenger trøst for søren. I dag tidlig lå jeg over skåla og vertsmor trøstet meg med at gud har en mening med alt, har vanskeligheter med å finne guds mening med å vrenge magesekken min, men for all del.
Ligget i senga i syv timer nå med bøtta ved siden av meg-hvis dette er influensa ofrer jeg meg selv som hønsemat.
Nei nå må jeg opp å stå-jeg er ikke syk jeg. Neida. For noe tøv. 

Kunst, homofili, og "holy cow"

Vi tar det hele i kronologisk rekkefølge, blir så oversiktlig på den måten. Og det vet de fleste av oss at jeg foretrekker. 

Forrige helg var vi som nevnt i Nebraskas hovedstad Lincoln for å besøke "the capital" Nebraskas svar på stortinget. Men nei det er ikke som stortinget i Norge, vi snakker en nesten hundre år gammel bygning, med flott kunstverk og arkitektur og ikke minst spennende historie. Når det kommer til kunst og arkitektur så er ikke det noe spesielt vakkert eller unikt for meg før noen forteller meg at det er det, da er det plutselig fabelaktig og frem med kameraet. Vi hadde en veldig informativ guide, 25 år gammel homofil, med trykk på homofil da dette er noe jeg kommer nærmere inn på senere.  Uansett, denne unge homofile mannen var en av de mest dyktige og flinkeste guidene jeg har møtt(bort i mot den eneste og, men se bort ifra det). Han hadde svar på alt og han tok oss gjennom bygningen på kryss og tvers og fortalte historien fra start til der vi befinner oss i dag. Interessant, interessant! 

Senere dro vi til vertsfars bror som bor i byen og spiste middag med han og kona Vickie, som også kunne fortelle meg om jobben hennes som inneholder blant annet å hjelpe hjemløse mennesker. Også inspirerende samtale og ikke minst dame.

En ny uke startet nok så fort og dagene gikk. Jeg har gjort litt endringer på skoletimeplanen min siden jeg kom hit og har blant annet "Child development" -hvor vi rett og slett lærer hvordan å oppdra barn og om barnets utvikling. Neste uke skal vi faktisk bli igjen etter skolen for å passe preschool kids, det kan jo bli interessant. Jeg er jo så glad i små barn fra før av....;)

En ting som fascinerer meg er måten de banner på, her går det ikke i f*** eller hel****, her går det ti "darn it" og "holly cow"-forestill deg deg a. Du sparker foten rett i bordbenet og det du skriker er "hellig ku!" ...Jeg vet helt jeg.

Organisasjonen jeg reiser med(STS) sier jo at man ikke skal snakke/diskutere religion og politikk med vertsfamilien sin når man er her. Ja for det er lett? Nå skal det jo sies at jeg blir fort revet med og fort interessert i andres synspunkt. Ofte mener jeg at mitt er det riktige, men ikke alltid! Men kanskje i dette tilfelle.
Noen ganger tror jeg ikke det er noe svar på hvem som har det riktige svaret eller den riktige løsningen på ting, og når det kommer til akkurat religion og politikk ser man ofte det. Men tilbake til poenget. Tross STS sine anbefalinger om å unngå disse emnene er det så å si umulig. På onsdag var jeg nok en gang på kristen kveldskole(CCD). Før klassen spurte jeg vertsfamilien min om hva de ulike presidentene har ment om homofili. Hva Bush mente osv. Det tar ikke lang tid før man senser dømmekraft hos mennesker og jeg oppfattet det slik at de selv har et litt anstrengt forhold til homofili. Dette måtte jeg få greie på, så jeg spurte. Da var det riktig nok mer direkte, men siden vi først var inne på det. Dessuten har vi har en veldig åpen dialog noe som kommer av gjensidig respekt. Jeg respekter deres religion og de respekterer min "ikkereligion", og selv om man respekterer betyr ikke det at man nødvendigvis forstår eller aksepterer. Hvis jeg ikke husker feil er det det vi kaller kulturrelativisme. Vertsfar er mest imot homofili og han sa det som det var. Likevel er hans syn på dette bygget oppunder deres religion og verdier. Det jeg ikke forstår er at kristendommen sier at Gud elsker alle mennesker like høyt-det passet ikke helt inn i bildet mitt. På CCD (og det er IKKE et sted du diskuterer religion så der er det bare å pynte 100 % på det du sier) spurte jeg læreren om hun kunne lese fra bibelen for oss hvor det sto at mennesker ikke skal være homofile. Dette var i etterkant av at de hadde skrevet ulike bønner hvor en av dem var en bønn for de homofile, en bønn om at de skal komme på rett vei igjen(å som jeg kjente jeg ble varm i toppen). Hvertfall, læreren leste og jeg lyttet. Da fortellingen var ferdig lest satt alle og nikket som om de forsto budskapet direkte slik hun hadde forklart det. Jeg fra et helt annet ståsted tolket denne lille fortellingen helt annerledes. En av jentene så på meg å sa "God created one man and one woman, not two men and two women, they're not supposed to be together" 

Aldri har jeg hatt mer lyst til å si noe enn akkurat da. Men det var bare å ta seg sammen å svelge den kamelen(du bør være stolt av meg nå Tessa), men en ting var sikkert, jeg nikket ikke.

Noen dager senere snakket jeg med noen protestanter på skolen min og de var derimot ikke i mot homofili, så man skal være forsiktig med å ta alle under en kam.
 

Nok religion på et par dager. Jeg var klar for helg. 

La meg klokken 10 på fredag! Klokken ti!!!!! Kjempe sliten etter en uke på skolen og familien hadde visst planer om å dra inn til Colombus lørdag morgen, jeg hadde store planer om å slappe av-noe jeg VIRKELIG trengte etter uken. Tenkte jeg skulle slappe av alene hjemme, nye stillheten på landet, drikke te, gjøre lekser og ellers bare slappe heeeeelt av. Jepp, jeg ante fred og ingen fare og BOM der smalt det. Lyden av vertsmors stemme skar gjennom stuen "you should probably try to get some sleep tonight, we will leave around 8.30 tomorrow" åtte tredve!!!!!!! "We're eating breakfast together at 7.30, try to be up around 7" Syv?!!!!!!! Å hellige ku!!!! Jeg trodde jeg skulle få bakoversveis- når ble jeg inkludert i deres planer om å dra til byen? at jeg ble hjemme ble fort nedstemt og det var bare å sette vekkeklokka på 07.00 og gå å legge seg. Ja når jeg sa jeg la meg ti så mente jeg så klart ikke at jeg sovnet ti. Før jeg la meg måtte jeg slå an en dans foran speile med tannbørsten i hånda og headsetet på full guffe ettersom de akkurat kom i posten fra Norge(takk pappa). I'm avlive-Celin Dion ga meg, hva skal jeg si-livslysten- tilbake etter den forferdelige nyheten om at jeg måtte opp tidlig dagen etter. Er ikke så mye som skal til. I og med at vi også skulle i kirken på lørdagen så jeg det heller på den positive siden, at jeg kunne sove lenge på søndagen og gjøre alt jeg hadde planer om da i stedet. Gooood plan Felicia, god plan. 

Natta gikk og lørdagen kom, noe skinnsykt for og siden jeg måtte opp 07.00!!!!(nevnte jeg det?)

Men jeg spiste en god frokost og krøllet håret før vi dro, vi vet jo alle hvor viktig det er å krølle håret lørdag morgen:D 

Noe jeg faktisk gledet meg veldig til var kinoen vi skulle gå å se. Lincoln.

Ettersom jeg er dypt inne i den amerikanske regjeringen og nok så hekta på amerikansk politikk om dagen var denne historiske filmen om the cvil war og Amraham Lincoln interessant og se. Litt komplisert, skjønte ikke alt- men nok =)

Legger ut et innlegg til allerede i morgen da jeg faktisk har tid til å blogge. Så får dere lese når der vil og har tid.
God natt! 

The capital

Tror det er dette de kaller kunst

Vår flinke guide

Å hellig ku!