Hønsegods

Det er middagstid og klart for å spise.

Denne dagen har vært, innholdsrik, eller nei- "inn-volds-rik" vil jeg heller si. Da vi kom hjem etter nok en bytur spurte Jan(vertsmor) meg om jeg ville se henne slakte en av kyllingene(hønene). Normalt ville jeg kanskje sagt nei til akkurat det spørsmålet, men normalt er ikke tilfellet her, så svaret måtte bli ja. Kort og brutalt vil jeg beskrive det som. Her tok vi den i beina og stappa høna ned i en slags bøtte hvor hodet stakk ut under, tok kniven og resten kan du jo tenke deg til selv. Hodet var av og høna fortsatte å sprelle(og pappa du hadde rett, tror ikke de kan leve i to år etter hodet er av, men jaggu kan de sprelle). Uansett, det var bare barnemat i forhold til det jeg skulle se på kjøkkenbenken etterpå. Det var der dissekeringen av høna fant sted. Fjæra føk og kniven skar. Hun dro i det som var av vinger og kjøtt, innvoller og hud. Stakkar Peach. Hun som var så fredelig. 

Det er middagstid og klart for å spise.
Jeg titter ned i skåla. Kyllingsuppe på menyen. Normalt ville jeg ikke spist dette hadde jeg vært vitne til forberedelsene slik jeg hadde vært, men normalt er ikke tilfellet her, så da ba man bordbønn da og nøt dagens ferske rett. 

Peach-rest in peace/rest in soup.  

Peachs siste ord.....

Der ja....

Oooops

Hodeløse Peach

 Love you så fjæran fyk

Dette hadde vært eggene Peach hadde lagt denne våren

Ren og pen

Bon Appetit!