Rett fra levra

Rett fra levra

I øyeblikket skriver jeg det siste blogginnlegget fra oppholdet mitt i Nebraska. Tusen takk til alle som har fulgt med på bloggen og ikke minst kommentert, håper det har gitt dere et lite hint av hva jeg har opplevd og hvordan jeg har hatt det. Her kommer riktig nok et siste innlegg. Jeg har dratt fra noe jeg aldri, da jeg først kom, trodde jeg skulle kalle den vakre staten Nebraska. Jeg sitter i Dellas, Texas og venter på flyet mitt til California. Men før jeg runder helt av skal jeg ta en siste titt over skulderen, ekstra ærlig skal jeg fortelle dere og meg selv hva det er jeg jeg ser, hva jeg har å se tilbake på, og sannsynligvis det viktigste-hva jeg har i vente.

Noen ganger savner jeg tiden hvor å knyte skolissene tok 3 minutter, da mestringsfølelsen satt som et skudd etter å ha fullført den siste løkken-tiden hvor min største bekymring var om jeg skulle velge de rød sandalene eller skoene som blinket. Likevel setter jeg pris på friheten og mulighetene som følger med det å bli eldre. Jeg har vært en stor fan av selvstendighet, de som kjenner meg vet dette veldig godt og har sett meg være overbevist om at jeg var voksen fra jeg passerte sju.
Flere familier og foreldre i USA tror jeg føler en større ansvarsfølelse for barna sine for en lenger periode en de gjør i Norge. Og bli tatt fra en enorm stor del av friheten og selvstendigheten du er vandt til å ha blir på en måte som å gå tilbake i tid, bli plassert i en situasjon du befant deg i for flere år tilbake. Dette satt meg veldig på prøve, men det fikk meg også til å innse hva jeg setter pris på som jeg tidligere har tatt forgitt. Likevel har det også tvunget meg til å se nye verdier som man gjerne vil holde lenger på.

Når jeg ser tilbake på oppholdet mitt her i USA, Nebraska, ser jeg ikke bare 5 måneder med junk food, late amerikanere, lett skole, feite postmenn, peanut butter og BBQ saus. Ja jeg ser forsåvidt det også, men en må vite at det jeg har vært en del av er så utrolig mye mer enn det. Selv føler jeg knapt at jeg har bodd i USA. Du kan gjerne si at hund er hund, katt er katt og ost er ost, men USA er ikke bare USA. Ulike stater kan virke som ulike land. Da jeg først kom hit så jeg først nettopp det de fleste ser når de drar på ferie, stereotypene. Hvorfor? Fordi vi assosierer med det vi kjenner til og frem til da var alt jeg kjente til nettopp det, og de vil alltid være der, stereotypene, men de er over alt i alle land. Se deg bare om når du er i hjemme. Jeg mener, hvor ofte ser du ikke den typiske nordmann i busskø på jernbanetorget prøve å unngå Ole Nordmann tre plasser bak fordi han ikke orker å være sosial og fordi han aller helst vil sitte alene på bussen å slippe å ha samtaler om været. For å unngå dette setter han seg på en av setene lenger bak i bussen å later som han sover med en gang….jeg mener ikke fortell meg at du ikke har gjort dette før, unngått en halvveis bekjent du helst ikke vil ha en samtale med på bussen på hjem fra jobb eller skole!

Det tok meg en god stund før jeg forsto at alt for det første ikke var som det var innenfor de fire veggene jeg selv bodde, at selv om jeg befant meg midt oppi stereotypene- at det var mer rundt meg som ikke var slik. Og selv om du får en god porsjon av det som også er stereotypene vil du ha definitivt ulike stereotyper utfra hvor du drar. Og hva er egentlig Nebraskas steriotyper? Det skal jeg komme tilbake til.
I 5 måneder har jeg bodd med en kristen, veldig konservativ amerikanske familie som har helt andre verdier og oppfatninger i hverdagen enn meg. Nei, alt har ikke vært som i one three hill eller hvilken som helst annen amerikansk ungdomsserie hvor alle ser ut til å leve det perfekte amerikanske livet. Men det har likevel vært perfekt. Hvordan? Fordi jeg sitter igjen med akkurat den bagasjen jeg gjør.  Jeg drar hjem med langt med enn to kofferter i overvekt.

Til dere som tror at skolen har vært barnemat-sletters ikke. Men det var heller ikke forventet. I tillegg var det noe jeg valgte, valgte noen krevende fag jeg ikke hadde trengt å ta, fag som government. Men etter hva dere har lest har dere kanskje merket at dette er faget jeg har likt best fra starten, men likevel også vært det jeg har jobbet mest med. Hvorfor er de tingene man strever med, tingene man finner mest utfordrerne-som oftest de tingene som føles best til slutt? Er det fordi det har gitt oss noe og fordi vi har fortjent oss til det vi sitter igjen med kanskje?4 Som i mitt tilfellet er masse ny kunnskap innenfor amerikansk politikk og hvordan deres "government" fungerer.

Dere har hørt meg nevne ordet redneck, vel, det det egentlig gjør er å beskrive den typiske nebraskianske kulturen. Vi snakker den smålige harry stilen med skikkelige slangeskinn "boots", cowboy hatten, bling bling belte og camoflashe dressen. Men ikke bare klesstilen. Vi har måter å ha gøy på på "rednecksk"-Jaywalk(som egentlig bare betyr at du er så gæren at du krysser veien uten et gangfelt", tanking-som går ut på å flyte nedover elven i en tank kuer drikker fra, muddying-kjøre rundt med pick up’en eller jeepen rett etter det har regnet, cruise(kjøre rundt uten mål og mening med country musikken på full guffe)

Jeg dro fra Nebraska 4 timer siden, satt oppe hele natt før jeg dro klokken 5.00, sov ikke et sekund, sommerfuglene tok over. Det er veldig blanda følelser, har så mye å glede meg til, men å dra er så rart på mange måter-noe jeg er ufattelig glad for, hadde jeg sittet med følelsen om at jeg bare ville hjem hadde det vært litt trist. Jeg har hatt så mange fine stunder under oppholdet mitt som jeg tar med meg videre, noen som erfaringer, noen som minner, og noen som begge deler.

At jeg er veldig glad for at det skal gjøre litt vondt å dra, det betyr bare at jeg har noe å reise fra.
På samme måte med mennesker, når noen du er glad i forsvinner fra livet ditt; det at det gjør vondt betyr bare at denne personen har betydd mye for deg. Og det er jo ingen hemmelighet at det spesielt er en jeg gjerne skulle hatt på flyplassen ventende på meg når jeg kommer hjem. Klart har det vært tøft, jeg savner ikke mammaen min noe mindre på andre siden av jorda. Det er nesten tvert imot. Og så får du råd som å be til Gud for å komme i kontakt med henne eller bare prøve å godta situasjonen fordi Gud har en mening med alt-utfordringen ligger ikke bare i det å legge alle kreftene sine i å nikke og smile fordi du vet at de sier dette kun for å hjelpe og fordi de vil hjelpe deg å finne en såkalt ro. Utfordringen ligger heller i det å faktisk prøve så godt man kan å forstå hvorfor de sier dette, hvorfor de tror dette og på en merkverdig måte forstå og godta det.

Verdiene deres er tydelig forskjellige og så sta som jeg er har jeg tidligere ofte ønsket at andre skal ha de samme meningene som meg. Nå føler jeg at jeg godtar at folk har forskjellige verdier på en annen måte. Det betyr ikke at jeg aksepterer verdier som går imot ting som f.eks homofili, men på en merkelig måte "godtar" jeg det. En annen ting du lærer er at det er svært lite du får gjort. Tidligere har jeg nok lagt mer krefter i å prøve å forandres andres meninger enn å godta de. Å forandre dem tar bare energi og gir sjeldent resultater!

De siste fire dagene har jeg tilbrakt så mest "nrbraskiansk" som mulig.
Four wheeling,  fisking i elva-barbeint med vann opp til hoftene, gjørme opp til leggen og omringet av insekter. Løpt fra en slange, skutt med gevær, vært på jakt, cruising, spist burger på en sportspub og vært på baseball kamper...living the redneck life. Nå er det Fresno, California next. 6 dager der med venninnen min Hannah som også er på utveksling og har hatt året sitt i California, videre drar hun, moren og jeg til Hawaii, Mauii, i 6 dager før jeg drar til LA for 4 dager for å danse på en danseskolen i Hollywood-skal bli deilig å danse igjen. Deretter går turen hjem til Norge.

Behold borrelåsen!

Så er jeg kanskje mer selvstendig nå enn da jeg var sju, men det betyr ikke at jeg er "voksen" eller at jeg ikke er barn lenger. Jeg har så masse igjen å vokse på og barnsligheten i meg skal jeg holde på så lenge jeg kan. Så velger jeg kanskje de rød skandalene i dag, men blinkeskoene med borrelås er fortsatt i skapet og kan brukes når som helst.

Takk til alle som har gjort oppholdet mitt i Nebraska, nei ikke som en dans på roser, men som en fantastisk uerstattelig erfaring og oppleves.
Thanks Logan for showing me everything you did, taking me to prom and for being my very good friend, I had a lot of fun with you even though you stole my wallet a couple of times-next time, just wait! Thanks Jessica, Maddie and Claire for making these 5 months feel like a year, for showing me how you really have fun in Nebraska, for sharing your time with me and for being the amazing girls you are, I know you have been reading my blog and translating it Jessica, so here's one for you-thanks for showing me redneck, agger culture and for wanting to show me ALL there is to see in Nebraska;) I wish you girls good luck with everything! Kick ass in Mr. Sidwell's class for me!

Det var det for nå! Ser dere om 3 uker folkens.

Goodbye Nebraska! Norway-watch out-I'm coming home!