Rett fra levra

Rett fra levra

I øyeblikket skriver jeg det siste blogginnlegget fra oppholdet mitt i Nebraska. Tusen takk til alle som har fulgt med på bloggen og ikke minst kommentert, håper det har gitt dere et lite hint av hva jeg har opplevd og hvordan jeg har hatt det. Her kommer riktig nok et siste innlegg. Jeg har dratt fra noe jeg aldri, da jeg først kom, trodde jeg skulle kalle den vakre staten Nebraska. Jeg sitter i Dellas, Texas og venter på flyet mitt til California. Men før jeg runder helt av skal jeg ta en siste titt over skulderen, ekstra ærlig skal jeg fortelle dere og meg selv hva det er jeg jeg ser, hva jeg har å se tilbake på, og sannsynligvis det viktigste-hva jeg har i vente.

Noen ganger savner jeg tiden hvor å knyte skolissene tok 3 minutter, da mestringsfølelsen satt som et skudd etter å ha fullført den siste løkken-tiden hvor min største bekymring var om jeg skulle velge de rød sandalene eller skoene som blinket. Likevel setter jeg pris på friheten og mulighetene som følger med det å bli eldre. Jeg har vært en stor fan av selvstendighet, de som kjenner meg vet dette veldig godt og har sett meg være overbevist om at jeg var voksen fra jeg passerte sju.
Flere familier og foreldre i USA tror jeg føler en større ansvarsfølelse for barna sine for en lenger periode en de gjør i Norge. Og bli tatt fra en enorm stor del av friheten og selvstendigheten du er vandt til å ha blir på en måte som å gå tilbake i tid, bli plassert i en situasjon du befant deg i for flere år tilbake. Dette satt meg veldig på prøve, men det fikk meg også til å innse hva jeg setter pris på som jeg tidligere har tatt forgitt. Likevel har det også tvunget meg til å se nye verdier som man gjerne vil holde lenger på.

Når jeg ser tilbake på oppholdet mitt her i USA, Nebraska, ser jeg ikke bare 5 måneder med junk food, late amerikanere, lett skole, feite postmenn, peanut butter og BBQ saus. Ja jeg ser forsåvidt det også, men en må vite at det jeg har vært en del av er så utrolig mye mer enn det. Selv føler jeg knapt at jeg har bodd i USA. Du kan gjerne si at hund er hund, katt er katt og ost er ost, men USA er ikke bare USA. Ulike stater kan virke som ulike land. Da jeg først kom hit så jeg først nettopp det de fleste ser når de drar på ferie, stereotypene. Hvorfor? Fordi vi assosierer med det vi kjenner til og frem til da var alt jeg kjente til nettopp det, og de vil alltid være der, stereotypene, men de er over alt i alle land. Se deg bare om når du er i hjemme. Jeg mener, hvor ofte ser du ikke den typiske nordmann i busskø på jernbanetorget prøve å unngå Ole Nordmann tre plasser bak fordi han ikke orker å være sosial og fordi han aller helst vil sitte alene på bussen å slippe å ha samtaler om været. For å unngå dette setter han seg på en av setene lenger bak i bussen å later som han sover med en gang….jeg mener ikke fortell meg at du ikke har gjort dette før, unngått en halvveis bekjent du helst ikke vil ha en samtale med på bussen på hjem fra jobb eller skole!

Det tok meg en god stund før jeg forsto at alt for det første ikke var som det var innenfor de fire veggene jeg selv bodde, at selv om jeg befant meg midt oppi stereotypene- at det var mer rundt meg som ikke var slik. Og selv om du får en god porsjon av det som også er stereotypene vil du ha definitivt ulike stereotyper utfra hvor du drar. Og hva er egentlig Nebraskas steriotyper? Det skal jeg komme tilbake til.
I 5 måneder har jeg bodd med en kristen, veldig konservativ amerikanske familie som har helt andre verdier og oppfatninger i hverdagen enn meg. Nei, alt har ikke vært som i one three hill eller hvilken som helst annen amerikansk ungdomsserie hvor alle ser ut til å leve det perfekte amerikanske livet. Men det har likevel vært perfekt. Hvordan? Fordi jeg sitter igjen med akkurat den bagasjen jeg gjør.  Jeg drar hjem med langt med enn to kofferter i overvekt.

Til dere som tror at skolen har vært barnemat-sletters ikke. Men det var heller ikke forventet. I tillegg var det noe jeg valgte, valgte noen krevende fag jeg ikke hadde trengt å ta, fag som government. Men etter hva dere har lest har dere kanskje merket at dette er faget jeg har likt best fra starten, men likevel også vært det jeg har jobbet mest med. Hvorfor er de tingene man strever med, tingene man finner mest utfordrerne-som oftest de tingene som føles best til slutt? Er det fordi det har gitt oss noe og fordi vi har fortjent oss til det vi sitter igjen med kanskje?4 Som i mitt tilfellet er masse ny kunnskap innenfor amerikansk politikk og hvordan deres "government" fungerer.

Dere har hørt meg nevne ordet redneck, vel, det det egentlig gjør er å beskrive den typiske nebraskianske kulturen. Vi snakker den smålige harry stilen med skikkelige slangeskinn "boots", cowboy hatten, bling bling belte og camoflashe dressen. Men ikke bare klesstilen. Vi har måter å ha gøy på på "rednecksk"-Jaywalk(som egentlig bare betyr at du er så gæren at du krysser veien uten et gangfelt", tanking-som går ut på å flyte nedover elven i en tank kuer drikker fra, muddying-kjøre rundt med pick up’en eller jeepen rett etter det har regnet, cruise(kjøre rundt uten mål og mening med country musikken på full guffe)

Jeg dro fra Nebraska 4 timer siden, satt oppe hele natt før jeg dro klokken 5.00, sov ikke et sekund, sommerfuglene tok over. Det er veldig blanda følelser, har så mye å glede meg til, men å dra er så rart på mange måter-noe jeg er ufattelig glad for, hadde jeg sittet med følelsen om at jeg bare ville hjem hadde det vært litt trist. Jeg har hatt så mange fine stunder under oppholdet mitt som jeg tar med meg videre, noen som erfaringer, noen som minner, og noen som begge deler.

At jeg er veldig glad for at det skal gjøre litt vondt å dra, det betyr bare at jeg har noe å reise fra.
På samme måte med mennesker, når noen du er glad i forsvinner fra livet ditt; det at det gjør vondt betyr bare at denne personen har betydd mye for deg. Og det er jo ingen hemmelighet at det spesielt er en jeg gjerne skulle hatt på flyplassen ventende på meg når jeg kommer hjem. Klart har det vært tøft, jeg savner ikke mammaen min noe mindre på andre siden av jorda. Det er nesten tvert imot. Og så får du råd som å be til Gud for å komme i kontakt med henne eller bare prøve å godta situasjonen fordi Gud har en mening med alt-utfordringen ligger ikke bare i det å legge alle kreftene sine i å nikke og smile fordi du vet at de sier dette kun for å hjelpe og fordi de vil hjelpe deg å finne en såkalt ro. Utfordringen ligger heller i det å faktisk prøve så godt man kan å forstå hvorfor de sier dette, hvorfor de tror dette og på en merkverdig måte forstå og godta det.

Verdiene deres er tydelig forskjellige og så sta som jeg er har jeg tidligere ofte ønsket at andre skal ha de samme meningene som meg. Nå føler jeg at jeg godtar at folk har forskjellige verdier på en annen måte. Det betyr ikke at jeg aksepterer verdier som går imot ting som f.eks homofili, men på en merkelig måte "godtar" jeg det. En annen ting du lærer er at det er svært lite du får gjort. Tidligere har jeg nok lagt mer krefter i å prøve å forandres andres meninger enn å godta de. Å forandre dem tar bare energi og gir sjeldent resultater!

De siste fire dagene har jeg tilbrakt så mest "nrbraskiansk" som mulig.
Four wheeling,  fisking i elva-barbeint med vann opp til hoftene, gjørme opp til leggen og omringet av insekter. Løpt fra en slange, skutt med gevær, vært på jakt, cruising, spist burger på en sportspub og vært på baseball kamper...living the redneck life. Nå er det Fresno, California next. 6 dager der med venninnen min Hannah som også er på utveksling og har hatt året sitt i California, videre drar hun, moren og jeg til Hawaii, Mauii, i 6 dager før jeg drar til LA for 4 dager for å danse på en danseskolen i Hollywood-skal bli deilig å danse igjen. Deretter går turen hjem til Norge.

Behold borrelåsen!

Så er jeg kanskje mer selvstendig nå enn da jeg var sju, men det betyr ikke at jeg er "voksen" eller at jeg ikke er barn lenger. Jeg har så masse igjen å vokse på og barnsligheten i meg skal jeg holde på så lenge jeg kan. Så velger jeg kanskje de rød skandalene i dag, men blinkeskoene med borrelås er fortsatt i skapet og kan brukes når som helst.

Takk til alle som har gjort oppholdet mitt i Nebraska, nei ikke som en dans på roser, men som en fantastisk uerstattelig erfaring og oppleves.
Thanks Logan for showing me everything you did, taking me to prom and for being my very good friend, I had a lot of fun with you even though you stole my wallet a couple of times-next time, just wait! Thanks Jessica, Maddie and Claire for making these 5 months feel like a year, for showing me how you really have fun in Nebraska, for sharing your time with me and for being the amazing girls you are, I know you have been reading my blog and translating it Jessica, so here's one for you-thanks for showing me redneck, agger culture and for wanting to show me ALL there is to see in Nebraska;) I wish you girls good luck with everything! Kick ass in Mr. Sidwell's class for me!

Det var det for nå! Ser dere om 3 uker folkens.

Goodbye Nebraska! Norway-watch out-I'm coming home!

Siste natt i Genoa...

Da er klokka 01.00 og jeg sitter i senga og skriver mitt nest siste innlegg. Kofferten er pakket nok en gang og det er min siste natt i Genoa. I morgen drar jeg til Grand Island(byen flyet mitt går fra) og skal bo der til mandag. Skal blant annet i enda et bryllup, fiske, på jakt og baseball kamper. Mandag morgen går turen til California..mye blanda følelser nå.
Har hvertfall hatt ti fantastiske dager her hos Maddie, vi har kjørt firhjuling, hatt bonfire, filmkvelder og kost oss masse.

Selv om det skal bli veldig rart å dra er tanken på alle som venter på meg hjemme det så får meg til å savne hjem og også glede meg til å komme hjem. Så i dette innlegget har valgt å fortelle mine nærmeste…

Silje-ja nå savner jeg søstra mi! Skal bli godt å se tryne ditt igjen! Og ikke minst skal det bli en fantastisk og herlig dag da du skal gifte deg. Det gleder jeg meg til og det kribler i magen på dine vegne. Ja det er virkelig «shit, du skal gifte deg». Gleder meg til vi kan danse vår teite søster dans igjen;)

Pappa: Å som jeg skal sette pris på søndagsfrokostene vi skal ha fremover, stearinlys, landbrød, rørt jordbærsyltetøy og verdens beste familie rundt bordet. Og aldri mer skal jeg klage på dine kokte egg. Jeg savner pappaen min, og det skal bli SÅ godt å se deg igjen.

Tessa: Vakre Tessa! Viser stadig vekk bilde av deg til folk og alle syntes du er så vakker. og det er jeg helt enig, inside and out! Skal bli bra å være rundt ditt glade og positive vesen igjen!

Mormor: skal vi spise under trærne? Ja takk, veldig gjerne! Mormoren min, jeg tror jeg er din største fan! Gleder meg så innmari mye til å se deg og til å tilbringe tid med deg igjen. Vi har så mange amerikanske oppskrifter vi må prøve ut! Suss og klem!

Pernille: Bestevennen min! Skal bli så bra å være «du och jåg» igjen, vi er det beste paret, syntes du ikke? Jeg mener, så klart syntes du det. Gleder meg masse til å være med deg, gjøre alle de nørdete og patetiske tingene vi finner på og til å bare se deg igjen rett og slett.

Amanda: Å gode gud som jeg har savnet dosamtalene våre, noe jeg skal la ligge der, ellers blir dette fort pinlig. La oss ta et par «løpeturer» når jeg kommer hjem, vi har mye å ta igjen;) gleder meg til det <3 så glad i deg!

Bob: ja hva kan jeg si Bob, er det noe det har vært vanskelig å leve uten så er det Bob-humoren vår. Det er ingen som har vår humor og det har jo gått opp for meg hvor ille den er når jeg likevel ikke klarer å holde humoren inne og alle ser ufattelig dumt på meg. Saying «he-he», thinking «æææææ Maria, hvor er du???!!!!» aå ja, har nok mye å ta igjen vi og. Gleder meg.

Marthine og Julie: Føltes naturlig å putte dere sammen, det er jo oss tre. Dansing er ikke det samme i kjelleren uten musikk, doughnut og dere!! Det er noe jeg gleder meg aller mest til, fredagene våre! Og Quick med deg Julie!

Camilla: Gleder meg sånn til å være klassekamerat med deg igjen, har savnet å ha en skikkelig nørd i klassen, her har jeg vært den eneste, og det er tøffere enn du skulle tro -.- Gleder meg også til å ha glade, herlige deg rundt meg! <3

Boa: Wæææææ!!! BOA!!! Blir døds awesome å se deg igjen, for å ikke snakke om at vi har et utdrikningslag å hoste! Føler på meg at dette blir en bra dag at sommeren blir topp og at vi blir de beste forloverne i universet(inkludert mars) ;)

Erik: Jeg hadde en drøm her for leden, vi satt på Aker brygge i Oslo en varm sommerdag å spiste lunsj på en av de restaurantene som er på en av de «båtene» der. Kan ikke vi gjøre det når jeg kommer hjem a? Det eneste var at i drømmen så rulla du utenfor kanten etter at du prøvde på et triks og jeg hoppa etter i vannet(merkelig drøm) uansett-la oss bare droppe den delen.

Tanter og onkel: Jeg har jo faktisk de råeste og herligste tantene på planeten jorden så det er ikke rart jeg gleder meg til de kommer til Drøbak og vi kan samles for sene kvelder i Elleveien, med kaker, sang, quiz og dårlig vitser. Og så klart med min beste, og eneste onkel, Lasse!

Farfar: Dette er det 110 % sjanse for at du IKKE leser, men jeg gleder meg uansett til å «skutre» opp til Måna for å kjøpe Horgen bær å ta de med bort til Elleveien for å nyte de sammen med min fine fine farfar, ute i hagen.

Ann-Mari og Adrian: Får vann i munn av å tenke på steika di Ann-Mari, kan jeg bestille en sånn tror du? Og en filmkveld og litt popcorn kanskje? Også hjørneplassen i sofaen-så er jeg fornøyd! Ja og så lenge dere er der da så klart, det hadde også vært en fordel. Sånn siden jeg savner dere littt!...Hva tenker dere?

Tante grusom 1 og 2-Mette og Unni: Det skal bli HERLIG å se dere igjen, gjett om vi skal ha jentekveld i nærmeste fremtid, det forlanger jeg-er det greit eller? KLEM!

Julie og Hans Kristian: Jeg gleder meg til å komme på besøk til den nye leiligheten deres, lage god mat og drikke vin. Og sove over med deg Julie når Hans Kristian er borte ;)

Eline og Henning: Skal bli deilig med noen tirsdager i byen med dere igjen til høsten. Da skal jeg stå opp tidlig å lage god frokost til dere før dere drar av sted til skolen=)

Tom - guuuuud som jeg gleder meg til grillmaten din til sommer Tom! God mat, godt folk og gode samtaler!

Jannicke-skal bli tøft å begynne på skolen igjen i Norge så tror jaggu du må gi meg en pep talk som du gjorde i fjord. Også kan vi drikke kaffe sammen og skravle som vanlig! :D

Helene Breisnes- Gleder meg så mye til å se deg i løpet av sommeren og til å grave opp skatten vår i hagen, husker du? Ser også frem til å høre mer om ditt år i Arizona! Love you!

Katja og Arthur-Jeg har savnet noen å plage og noen som plager meg. Og så klart våre søsken øyeblikk hvor kjærligheten blomstrer, la oss gjenoppta det ;)
håper ikke jeg har glemt noen, dette gikk fort for seg. Nå må jeg hive meg i seng. Godnatt/dag <3

Bobla

Da var det meg igjen da, noe som kanskje ikke er så overraskende i og med at det er min blogg du leser;)


Uansett, så det har gått enda to uker siden sist. Hatt ett skikkelig hardkjør på skolen, men nå er det teknisk sett bare tre dager igjen av skolen. Og de tre siste dagene har det ikke vært stort å gjøre og i øyeblikket sitter jeg på "fill my cup" (en café i byen) hvor jeg har "filled my cup" med en latte og bestilt en chef's salad til lunsj-noe som forøvrig er fullstendig uinteressant.


Har akkurat vært på postkontoret å sendt 23 kg med klær, en ukulele, gull fra Utah og et tregevær hjem. Flytter ut av huset om to dager og inn med Maddie for 10 dager. Skolen er ferdig på Onsdag da jeg begynner på min 3 måneders lange sommerferie, uff det kommer til å bli kjipt ;)


Har allerede fullført government kurset/klassen i og med at det var en senior klasse og seniorene var ferdig på skolen forrige uke, så nå er det bare meg og Mr. Sidwell i 3rd period hvor vi etter mitt forslag bare sitter å snakker politikk. Jeg fikk A på final exam i government og fullførte kurset med en prosent på 93 av 100 - 7% over klassens gjennomsnitt, bare nevner'e!


Forrige helg bodde jeg hos områdsrepresentanten som spurte om å låne meg for en helg. Vi har et veldig godt forhold og hun tok meg med både hit og dit. På lørdagen var vi i Columbus by på en fancy restaurant å hadde en siste samling med utvekslingselevene i området. Cheryl (representanten) hadde laget personlige diplomer til alle som hun ga ut og jeg fikk "silver lining" tittel-diplomen for å være den mest positive-hun sa at jeg hadde taklet ting på en veldig bra og selvstendig måte, at jeg prøver å vri alt til en positive side og at jeg var den ultimale drømme utvekslingsstudent!
Da jeg først kom ville jeg vel ikke definert meg selv som en person som prøvde å se alt fra den positive siden, og jeg vil ikke si at ALT enda blir sett fra den siden, men NOE har dette "kumøkkstinkende-maislandvakre-bondestedet" gjort med meg. Jeg har tatt mye på strak arm siden jeg kom og det jeg normalt ville gitt opp eller lagt til side har jeg heller gått løs på å løst, fått til å funke eller godtatt.

Del2
Og nå sitter jeg i senga å ser på den ferdigpakkete kofferten min. Rommet og badet er vasket og alle eiendeler er tettpakket i kofferten, klar til å flytte ut fra vertsfamilien min i morgen. Klar og klar, jeg sitter med et følelsespekter fra a til å og tanker som flyr veggimellom.
I dag var det også graduation for alle seniorene og følte det var jeg som "graduated", satt med tårer i øynene og måtte rundt på ulike "graduation parties" etter seremonien for å si hade til flere av de jeg har blitt kjent med. I morgen er det morsdag her noe som også så klart er litt spesielt.


Plutselig vil jeg at tiden skal gå saktere at noen ser å trykke på de bremsene, skal i hvertfall nyte de siste dagene så mye som over hode mulig.
Lever i en Nebraska boble om dagen, bruker boots hver dag, cowboy hatt så ofte jeg kan, tilbringer tid i stallen, har bonfires, og når venner fra Norge kommer med musikkforslag vil ikke ørene mine godta det de hører, forbyr alt annet enn country musikk om dagen-tross hvor dårlig noe av det er-er det likevel midt i blinken.


Skal leve ut denne boblen i enda to uker til før den sprekker 27. mai. Nå kjemper jeg med å holde øynene åpne her, så godnatt fra meg.
Legger til den siste skoleavis artikkel jeg skrev i og med at den handlet om Nebraska:


Only in Nebraska


A horse. It's eight in the morning and a horse is standing outside the school. While "seniors" in Norway have twenty-five days of "graduation" consisting of a lot of money spent, buying a bus, decorating it and making it into a party bus, senior pranks every day for three weeks, staying out all night on the bus and messing around with the freshmen. While this is going on in Norway during May as a countdown to graduation, here in Genoa, it's May 3rd-it's the seniors' last day, and as a senior prank; a horse is standing in a pen outside the school. Only in Nebraska.
Telling people about our "graduation" makes me realize how crazy it sounds, and probably might be too. We're wearing the same pair of red jeans that we're not "allowed" to wash for three weeks. We have these cards with a picture of ourselves and a joke on that we give out to all the kids. We are something called "Russ" during this period and even though the freshmen fear us- all the younger kids are big fans and run up to a Russ each time they see one just to ask them for one of these cards which they are collecting every year. The party buses are big and usually a group of twenty-four people get together the first year of high school trying to raise the money for this bus. So for two and a half years, they work and raise about 150,000 dollars just to have fun for three weeks.
One thing I've learned while being in Nebraska is that you can enjoy other types of "fun". You basically have to make your own fun and sometimes these things can be very unique. While being at the barn doing sheep chores with some friends here the other day, I had to ask myself "what are you doing?" when I caught myself looking for parts of a ram (that a female sheep doesn't have) on the ground to bring back to Norway. I couldn't come up with a good answer, so I ended up saying "Only in Nebraska". That has pretty much been the excuse for a lot of what I have been doing and experiencing.
There are certain things you just don't wake up thinking you're going to do, at least not in Norway. In Nebraska you do! A person can wake up thinking you want to go hunting, tanking, muddying, four-wheeling, fishing or maybe even blue rock shooting on a Saturday morning.
In the beginning, I was kind of jealous on some of my friends who also came to America as foreign exchange students. Some of them got placed in states such as California and Florida, and there they sent me off on a plane, fitting twenty-five people, to Nebraska: A state I hadn't even heard of. Little did I know, I would end up saying, “I'm going to miss spending time at the barn, listening to froggy 98, actually having more than twenty feet between me and my neighbor's house, miss going to Twin River and to seeing all the friends I have made during my stay.” Thanks to all that have made my five months in Nebraska something positive to look back at and made it to a once in a lifetime experience. I don't know how many times people have asked me "Do you like it here? I mean it’s Nebraska, nothing to do, in the middle of nowhere". Well, there is a great deal to do if you're with the right people and if you're creative enough to know how to make your own fun. And when everything is different than what you're used to, "boring" can suddenly be a whole lot fun.

And for those who wondered, I did find the body part of the sheep I was looking for; you don't say that every day in Norway. But once again, this is not Norway, IT’S NEBRASKA!

Congratulation class of 2013!

Senior prank: en hest utenfor skolen! En helt vanlig dag i Nebraska ;)