å herregud…

Se for deg meg gå på kristen kveldskole hver onsdag, knele foran en statue av Jesus i en av de katolske kirkene 5678 mil hjemmefra, sånn ca akkurat i Nebraska, nærmere bestemt Genoa. Ja- jeg vet, vanskelig å forestill seg, men der, akkurat der har du meg forrige onsdag. Halleluja.
Nå skal jeg begynne med å si at dette var noe som så klart var frivillig. 

For å si det mildt så finner du folk som er mer kristne enn meg. Men når jeg først har valgt dette og jeg skal bo her må jeg nesten prøve å leve som de jeg lever sammen med, unngå feriefølelsen hvis dere skjønner hva jeg mener. Nå skal det sies at du skal lete ganske lenge etter en feriefølelse utpå en gård i Nebraska i 15 minusgrader, men poenget mitt er hvertfall at hvis jeg skal lære noe av dette så må jeg tilegne meg kunnskap på egenhånd. Å observere kulturen deres er kjempe spennende og det er mer lærerikt å gjøre dette ved å ta del i den enn og bare observere den fra utsiden. Så det er dette jeg prøver å gjøre. Likevel er det ikke alltid like lett, og dette med religion er en så stor del av livene deres og spesielt sammenliknet med hvor jeg kommer fra og hva jeg er vant til. 

Kveldskolen er kalt CCD og er hver onsdag kl 18.00 til 19.30. Det første vi gjorde da vi kom inn i kirken var å sette oss på kne foran en statue av Jesus(om ikke Gud, litt usikker på den delen foreløpig, jobber med å bli mer kjent), før vi satte oss. Vertssøsteren min tok ned en slags planke til å lene knærne på, foran benkene vi satt på. Hun foldet hendene imens hun så ned.  Jeg gjorde det samme og hvisket stille "what are we doing?"  svaret var selvsagt: "we are telling god about our day".....jasså. 

Vell, så fortalte jeg Gud om dagen min da, hva jeg hadde spist til lunsj, at jeg fikk en A på matteprøven min og at det hadde vært en nok så fin dag. Lite respons foreløpig, but I'm gettin' there. Etter et skuespill spilt av en "klasse" der gikk alle ungdommene som var i kirken inn i ulike rom. I min klasse var vi 6 stykker og en lærer. Det begynte med at det lå to papptallerkener på bordet, en med et glad fjes tegnet på og en med et trist fjes tegnet på. Alle måtte plukke opp en av tallerkenene å fortelle hvorfor vi var enten glad eller trist/sur. Etter dette var det en del lesing om synd og slikt, litt vanskelig å få med seg hva det handlet om… Etterpå snakket vi bare om alt og ingenting, og fikk servert potetgull(only in America). Så fikk jeg en nøkkelring av læreren hvor det sto "faith" på, som en velkomstgave. Føler meg litt som en forræder der jeg sitte med svært lite "faith". Men igjen, jeg syntes faktisk det er veldig spennende og spesielt det å snakke med folk på min alder om deres religion. Lærer forskjellen på katolikker og protestanter og hvordan forhold de har og har hatt til hverandre. Jeg kommer kanskje ikke til å gå på CCD(onsdagsskolen) hver uke, men i hvertfall de gangene jeg ikke har mye annet jeg må gjøre.
Når det kommer til bordbønnen de sier foran hvert måltid så har jeg ikke lært den helt enda, men slenger meg på den siste delen hvor de vifter i lufta med armene så det symboliserer et kors. På ekstra gode dager er jeg med på «Amen».

På torsdag tok vertsfamilien min meg med til et lite sted 20 minutter unna der vi bor. Det var en amerikansk-meksikansk bar. Et typisk stamsted hvor alle kjenner alle og hvor man bestiller "det vanlige". De serverte masse god meksikansk mat, og jeg bestilte en tacosalat. Skulle tro jeg bestilte tre på størrelsen. Spiste en tredjedel og tok med meg resten hjem i en eske. Baren lå i en gate hvor det var akkurat 6 bygninger på hver side, det var det stedet besto av, snakker om Gud-dette var stedet han glemte. Men maten var god og det var veldig hyggelig! På kvelden satt jeg med government lekser, igjen, til langt på kvelden. Får all hjelp jeg måtte ønske av vertsfaren min til lekser, de setter skole veldig høyt, likevel så har jeg jo en greie med å skulle klare ting selv(gud så frustrert jeg kan bli). Vi endte hvertfall med å sitte oppe å snakke om Irakkrigen og amerikansk politikk, bare litt kjedelig at vi er enige i det meste :P

Vi kom også inn på at Nebraska har sin egen bursdag utenom den amerikanske nasjonaldagen 4. juli. De ble en del av The United States 1. mars 1867. Dette fant jeg litt morsomt, at alle statene feirer 4. juli, men ikke alle var en del av The United States på den tiden. Så jeg har planer om å feire Nebraskas "bursdag/nasjonaldag" 1. mars. 

Da jeg kom ned på badet mitt dagen etter var speilet mitt dekorert i kjølvannet av det vi hadde snakket om, det var jo egentlig veldig søtt av vertsmor å gjøre(har lagt ved bilde). 

På lørdag var vi Columbus(nærmeste byen) hvor vi igjen tok en tur til Walmart, men denne gangen med familien. Vi tuslet rundt i butikken i over en og en halv time, jeg kjøpte en bunch med amerikansk mat, snaks, junk, oliven, doughnut, en amerikansk mobil og masse mer. Maten kjøpte jeg så jeg kunne fylle opp kjøleskapet nede i "leiligheten" min(legger ved bilder av kjelleren jeg bor i så dere kan se hvordan det ser ut). Etter Walmart dro vi på en kinesisk restaurant hvor de serverte alt av kinesisk mat i en buffe, altså kunne jeg spise så mye jeg ville. Ikke rart noen amerikanere er litt over størrelsen «normal», når man kan spise en skinnsykt god buffe middag+dessert for 7 dollar(40 kr). Jeg kunne så vidt gå ut derfra. 

På vei hjem stoppet vi på et aldershjem og besøke Donald, en gammel venn av familien. Det var den søteste 86 åringen jeg har møtt! Han hadde masse å snakke om og han syntes det var veldig spennende at jeg var der. Han delte masse erfaringer og historier helt tilbake til 1940-tallet. Med tre tenner var det litt vanskelig å skjønne alt han sa, men stort sett gikk det greit. 

Ukene her har hittil vært lange og travle, ting begynner likevel å falle på plass. Det det egentlig dreier seg om når jeg er her er å finne en balanse. En balanse som gjør at jeg strekker til på de områdene jeg ønsker. På søndag ettermiddag gikk jeg meg en tur ved "canyon" utenfor huset her, tokk med meg munnspillet mitt å nøt den herlige lukta av kumøkk så godt jeg kunne. Okei, kanskje ikke den siste delen, men det var en fin tur og deilig vær(riktig nok den eneste dagen det har vært en grei temperatur siden jeg kom), og til og med kuene trivdes i mitt selskap, tror likevel ikke de var like fan av munnspill ferdighetene mine ettersom at den ene kuen begynte å trave mot meg, meeen, da var det bare å snu en annen vei å løpe utenfor gjerdene-ikke noe problem. Fint med sånne strøm gjerder, man skulle brukt slike oftere.

Det var det jeg hadde om kuer, historie og gud for denne gang.
Amen. 

Et av bildene som henger på rommet mitt

Vertsmor pyntet speilet mitt etter at vi hadde snakket om nasjonaldagen til USA og Nebraska

Rommet mitt

Badet mitt

Stuen min(bruker ikke denne da)

Kjøkkenet mitt

Ute på tur og spiller munnspill for...

...denne karen

Herlig.