Morn' ja!

Ser at det er flere som er inne på bloggen daglig, beklager for lite oppfølging fra min side. Jeg jobber stadig vekk med saken. Dagene går fort her og det er mye tid som går med til skole, kirke, lekser og annet. I tillegg prøver jeg som nevnt å holde døgnrytmen i sjakk. Har en del å fortelle siden sist, men innlegg kommer til helgen(fredag tror jeg) da jeg har bedre tid til å sette meg ned å skrive:D
Nå leser jeg til "goverment" eksamen min som jeg har et veldig stort ønske om å gjøre det bra på ettersom at det er det faget jeg interesserer meg mest for og det faget jeg satser på og lære mest i mens jeg er her. Det er riktig nok det vanskeligste faget ettersom at det er en senior klasse og jeg er den eneste junioren. Spesielt vanskelig med tanke på at dette er noe de har lært om fra de var små og frem til nå. Å være norsk utvekslingsstudent i Amerika og delta i en klasse som tar for seg hvordan den amerikanske grunnloven har utviklet seg slik den har gjort. Hvordan "the founding fathers" tilbake på 1600 tallet plukket opp ideer fra tidligere filosofer og tidligere samfunn preget av form for styresett og dratt det inn i utviklingen av grunnloven. Hvordan det britiske styret over USA og de britiske dokumentene og kontraktene 200 år tilbake i tid har preget dagens amerikanske politikk og hvordan de ser på fordeling av makt i samfunnet-ja det er ikke bare lett når du hopper rett inn i det midtveis i året med den mest krevende (og den mest interessante og dyktigste) læreren, og du i tillegg har 7 andre fag. Meeeen dette er så klart bare for å understreket at jeg har mye å gjøre-MEN, at jeg egentlig digger det .....selv om jeg til tider får lyst til å rive i stykker boka å aldri mer åpne den....så er klassen valgfri og jeg klager ikke-bare av og til-ikke mye-bare litt-svært sjeldent.
     

Når det er sagt så har jeg det veldig bra, klart det er noen utfordringer som dukker opp(government, kremt kremt), men de bryter man ned så godt man kan. Jeg har under 4 måneder igjen her i Nebraska, noe som er veldig lite når jeg tenker over det og jeg må virkelig gjøre det beste ut av det. Jeg suger til meg så mye opplevelser, erfaringer og kunnskap jeg bare kan og det er dette jeg kommer tilbake til.

Dere hører fra meg til helgen! Sjalabais!

Slik oppfatter jeg boken..

Meg når jeg leser.. 

...etter jeg har lest.

å herregud…

Se for deg meg gå på kristen kveldskole hver onsdag, knele foran en statue av Jesus i en av de katolske kirkene 5678 mil hjemmefra, sånn ca akkurat i Nebraska, nærmere bestemt Genoa. Ja- jeg vet, vanskelig å forestill seg, men der, akkurat der har du meg forrige onsdag. Halleluja.
Nå skal jeg begynne med å si at dette var noe som så klart var frivillig. 

For å si det mildt så finner du folk som er mer kristne enn meg. Men når jeg først har valgt dette og jeg skal bo her må jeg nesten prøve å leve som de jeg lever sammen med, unngå feriefølelsen hvis dere skjønner hva jeg mener. Nå skal det sies at du skal lete ganske lenge etter en feriefølelse utpå en gård i Nebraska i 15 minusgrader, men poenget mitt er hvertfall at hvis jeg skal lære noe av dette så må jeg tilegne meg kunnskap på egenhånd. Å observere kulturen deres er kjempe spennende og det er mer lærerikt å gjøre dette ved å ta del i den enn og bare observere den fra utsiden. Så det er dette jeg prøver å gjøre. Likevel er det ikke alltid like lett, og dette med religion er en så stor del av livene deres og spesielt sammenliknet med hvor jeg kommer fra og hva jeg er vant til. 

Kveldskolen er kalt CCD og er hver onsdag kl 18.00 til 19.30. Det første vi gjorde da vi kom inn i kirken var å sette oss på kne foran en statue av Jesus(om ikke Gud, litt usikker på den delen foreløpig, jobber med å bli mer kjent), før vi satte oss. Vertssøsteren min tok ned en slags planke til å lene knærne på, foran benkene vi satt på. Hun foldet hendene imens hun så ned.  Jeg gjorde det samme og hvisket stille "what are we doing?"  svaret var selvsagt: "we are telling god about our day".....jasså. 

Vell, så fortalte jeg Gud om dagen min da, hva jeg hadde spist til lunsj, at jeg fikk en A på matteprøven min og at det hadde vært en nok så fin dag. Lite respons foreløpig, but I'm gettin' there. Etter et skuespill spilt av en "klasse" der gikk alle ungdommene som var i kirken inn i ulike rom. I min klasse var vi 6 stykker og en lærer. Det begynte med at det lå to papptallerkener på bordet, en med et glad fjes tegnet på og en med et trist fjes tegnet på. Alle måtte plukke opp en av tallerkenene å fortelle hvorfor vi var enten glad eller trist/sur. Etter dette var det en del lesing om synd og slikt, litt vanskelig å få med seg hva det handlet om… Etterpå snakket vi bare om alt og ingenting, og fikk servert potetgull(only in America). Så fikk jeg en nøkkelring av læreren hvor det sto "faith" på, som en velkomstgave. Føler meg litt som en forræder der jeg sitte med svært lite "faith". Men igjen, jeg syntes faktisk det er veldig spennende og spesielt det å snakke med folk på min alder om deres religion. Lærer forskjellen på katolikker og protestanter og hvordan forhold de har og har hatt til hverandre. Jeg kommer kanskje ikke til å gå på CCD(onsdagsskolen) hver uke, men i hvertfall de gangene jeg ikke har mye annet jeg må gjøre.
Når det kommer til bordbønnen de sier foran hvert måltid så har jeg ikke lært den helt enda, men slenger meg på den siste delen hvor de vifter i lufta med armene så det symboliserer et kors. På ekstra gode dager er jeg med på «Amen».

På torsdag tok vertsfamilien min meg med til et lite sted 20 minutter unna der vi bor. Det var en amerikansk-meksikansk bar. Et typisk stamsted hvor alle kjenner alle og hvor man bestiller "det vanlige". De serverte masse god meksikansk mat, og jeg bestilte en tacosalat. Skulle tro jeg bestilte tre på størrelsen. Spiste en tredjedel og tok med meg resten hjem i en eske. Baren lå i en gate hvor det var akkurat 6 bygninger på hver side, det var det stedet besto av, snakker om Gud-dette var stedet han glemte. Men maten var god og det var veldig hyggelig! På kvelden satt jeg med government lekser, igjen, til langt på kvelden. Får all hjelp jeg måtte ønske av vertsfaren min til lekser, de setter skole veldig høyt, likevel så har jeg jo en greie med å skulle klare ting selv(gud så frustrert jeg kan bli). Vi endte hvertfall med å sitte oppe å snakke om Irakkrigen og amerikansk politikk, bare litt kjedelig at vi er enige i det meste :P

Vi kom også inn på at Nebraska har sin egen bursdag utenom den amerikanske nasjonaldagen 4. juli. De ble en del av The United States 1. mars 1867. Dette fant jeg litt morsomt, at alle statene feirer 4. juli, men ikke alle var en del av The United States på den tiden. Så jeg har planer om å feire Nebraskas "bursdag/nasjonaldag" 1. mars. 

Da jeg kom ned på badet mitt dagen etter var speilet mitt dekorert i kjølvannet av det vi hadde snakket om, det var jo egentlig veldig søtt av vertsmor å gjøre(har lagt ved bilde). 

På lørdag var vi Columbus(nærmeste byen) hvor vi igjen tok en tur til Walmart, men denne gangen med familien. Vi tuslet rundt i butikken i over en og en halv time, jeg kjøpte en bunch med amerikansk mat, snaks, junk, oliven, doughnut, en amerikansk mobil og masse mer. Maten kjøpte jeg så jeg kunne fylle opp kjøleskapet nede i "leiligheten" min(legger ved bilder av kjelleren jeg bor i så dere kan se hvordan det ser ut). Etter Walmart dro vi på en kinesisk restaurant hvor de serverte alt av kinesisk mat i en buffe, altså kunne jeg spise så mye jeg ville. Ikke rart noen amerikanere er litt over størrelsen «normal», når man kan spise en skinnsykt god buffe middag+dessert for 7 dollar(40 kr). Jeg kunne så vidt gå ut derfra. 

På vei hjem stoppet vi på et aldershjem og besøke Donald, en gammel venn av familien. Det var den søteste 86 åringen jeg har møtt! Han hadde masse å snakke om og han syntes det var veldig spennende at jeg var der. Han delte masse erfaringer og historier helt tilbake til 1940-tallet. Med tre tenner var det litt vanskelig å skjønne alt han sa, men stort sett gikk det greit. 

Ukene her har hittil vært lange og travle, ting begynner likevel å falle på plass. Det det egentlig dreier seg om når jeg er her er å finne en balanse. En balanse som gjør at jeg strekker til på de områdene jeg ønsker. På søndag ettermiddag gikk jeg meg en tur ved "canyon" utenfor huset her, tokk med meg munnspillet mitt å nøt den herlige lukta av kumøkk så godt jeg kunne. Okei, kanskje ikke den siste delen, men det var en fin tur og deilig vær(riktig nok den eneste dagen det har vært en grei temperatur siden jeg kom), og til og med kuene trivdes i mitt selskap, tror likevel ikke de var like fan av munnspill ferdighetene mine ettersom at den ene kuen begynte å trave mot meg, meeen, da var det bare å snu en annen vei å løpe utenfor gjerdene-ikke noe problem. Fint med sånne strøm gjerder, man skulle brukt slike oftere.

Det var det jeg hadde om kuer, historie og gud for denne gang.
Amen. 

Et av bildene som henger på rommet mitt

Vertsmor pyntet speilet mitt etter at vi hadde snakket om nasjonaldagen til USA og Nebraska

Rommet mitt

Badet mitt

Stuen min(bruker ikke denne da)

Kjøkkenet mitt

Ute på tur og spiller munnspill for...

...denne karen

Herlig. 

Winter ball, slow dance, line dance, date, sleepover og hjemmeslakta gris

Nå har jeg vært her i 2 uker og det føles ut som 2 måneder. Jeg begynner å føle meg veldig hjemme i huset og begynner å bli godt kjent med familien. En annen grunn til at det føles ut som om jeg har vært her så lenge er fordi jeg på kort tid har blitt kjent med utrolig mange fra skolen. Ettersom at timeplanen er lik hver dag møter jeg alle i løpet av dagen. Så en liten oppsummering av forrige helg: 

Sist lørdag var det "winter ball", som på godt norsk er, tro det eller ei, vinterball. Så på fredagen etter skolen ble jeg invitert av noen jenter til å være med til Columbus(nærmeste byen) "to do our nails" til ballet. Så etter å ha tatt fransk manikyr med Maddie og Clair dro vi på Walmart for å kjøpe litt småting. Jeg så for meg Coop prix, men fikk fort et annet inntrykk da vi kom inn. Wow! Amerikas svar på Ullared. Skal tro jeg fikk svidd av noen dollar der ja;) jentene fant det veldig morsomt at jeg ikke hadde sett halvparten av det som var der før, så handlekurven fylte seg opp med alt fra cheerios, junk food og kjeks til sminke, t-skjorte og filmer. Hvorfor har vi ikke Walmart isteden for Drøbak City igjen?

På kvelden ble jeg sittende med lekser etterfulgt av en løpetur på tredemølla. En svett løpetur. Puh. 

På lørdagen dro jeg tidlig til Maddie for å fikse meg med henne og jentene til ballet. Vi fikset oss på raske fire timer, før guttene kom for å ta bilder, tilsammen var vi rundt 15. stykker. Ettersom at jeg valgte å ikke gå med noen på ballet spurte jeg en av de andre jentene som ikke hadde en date om hun ville være daten min, så Blair og jeg var partnere for kvelden. Før vi dro til skolen hvor ballet skulle være spiste vi en deilig middag, Amerikas nasjonalrett-pizza. Men den var veldig god, det skal de ha. Da vi kom til skolen måtte alle stille seg opp på en rekke foran politiet for å ta en alkoholtest. Test bestått! Flaks! Jeg hadde drukket en ekkel brus som minnet om sukkerlake før vi dro fra fra Maddie, overrasket over at den ikke slo ut på testen med tanke på sukkerinnholdet.
Første delen av kvelden foregikk i gangen hvor vi drev lobby virksomhet den første timen før vi gikk inn i hallen. De neste timene besto av høy musikk og dansing.  Etter å ha danset en god stund slik dansing faktisk foregår i Norge, tok det helt av med country musikk. Alle og da mener jeg alle, stelte seg på rekker og begynte å danse "line dance". Det var ulike danser til de ulike sangene, men alle kunne dansene. Etter en sang var jeg kommet inn i det og hang meg på resten. Etter en stund igjen slo musikken over til rolige sanger. Mens alle guttene ba kjæresten eller daten sin opp til dans ba jeg Blair opp til dansegulvet. Det tok akkurat ett minutt før en gutt kom smygende opp og spurte om vi skulle danse(hvor er guttene som gjør dette i Norge? Kremt kremt...)

Det eneste problemet var at jeg hadde sagt "No slowdancing". Jeg danser hip hop, ikke rolig vuggedans. Men hva sier man a? "No thank you, I'll rather dance with my date" og peker på Blair? Jeg tror ikke det. Da ble det rolig vuggedans da. Ikke nok med det, men man må jo pokker meg snakke underveis også! Heldigvis ville han at jeg skulle snakke norsk, det var jo ikke akkurat det vanskeligste for meg. Likevel endte det opp i enda en flau hendelse da jeg tenkte at jeg kunne benytte sjansen til å fortelle han at planen var å unngå "slow dance" denne kvelden(på norsk)- men i det jeg fullførte setningen tok jeg meg i å si "slowdansing".....som da er ganske forståelig for han i og med at vi bruker så å si samme ord som på engelsk…gud veit hva han må ha trodd jeg sa :S Norsk bør skaffe seg egne ord! -Derav ordet rolig vuggedans.

Når sangen var over fant jeg fort veien tilbake til Blair, men det tok ikke lange tida før en ny rolig sang ble spilt og nok en gutt kom opp og ba om en dans. Det ble fem totalt. Skal ikke klage, men det er mye tørrprat, ståing på tær og alt for rolig musikk for min del. 

Når endelig litt "ordentlig" musikk ble spilt samlet vi opp til 20 stykker i en ring, jeg lærte dem et par åttere av en enkel dans, ga de et nøkkelord for hvordan sangen kom til å høres ut....Etter å ha snakket med DJ-en kom sangen på etter en stund, og alle 20 kom løpende, stilte seg opp på en linje og danset dansen, mens resten av skolen sto rundt oss å så på og lærene tok bilder for harde livet. Artig det der.

Og ja Marthine, lært lærte dem dansen din også, og vår dans Maria(denne ble ikke tatt imot like godt da men…). 

Da ballet var over dro vi hjem til Clair og Jessica(tvillinger) sitt hus, moren deres hadde laget en haug med mat-alt fra meksikansk mat og hjemmeslakta gris(altså ribs, som vi dyppet i barbecue saus-heftig godt), til jordbær dyppet i sjokolade. Nam! Vi var 5 jenter som sov over i kjelleren deres-alle sloknet vi på gulvet fult av dyner og puter etter å ha diskutert religion og sett på film. Klokken var 3 på natta og det hadde vært en bra, typisk amerikansk eller som jeg kaller det "nebraskiansk"-dag.

Morgenen etter skulle vi i kirken kl ti-det skjedde ikke. Da lå vi å snorket og sov. Vi sto opp etterhvert, spiste hjemmelagde pannekaker med sirup på før jeg dro hjem utpå dagen en gang. Jeg ble invitert med på reinsdyrjakt-som så klart er heeeeelt normalt at 17 år gamle jenter her gjør hele tiden. Jeg hadde ikke tid til det den dagen så det får bli en annen dag. 

Det var en oppsummering av hvordan ballet var, legger ved noen bilder fra kvelden nedenfor. I morgen legger jeg ut et innlegg om hva som har skjedd i løpet av uken.
God natt her fra Genoa og god morgen til dere i Norge…

Vertssøster Jamie

Blair-kveldens partner

Jessica

Maddie

McKenzie

Logan

Only in Nebraska

Line dance

Line dance 

Her danser vi dansen jeg lærte dem

Sleepover 

Hola!!

Jeg vet jeg er litt treg med å legge ut innlegg her, så beklager skuffelsen når dere sjekker bloggen min i all fortvilelse fordi dere savner meg så alt for mye ;) Men det er en del å gjøre her i starten og prøver og få til en O-K døgnrytme, noe jeg ikke ar hatt på 17 år. Så dette innlegget er mer for å informere om at jeg har det bra og at jeg har gjort en del morsomme ting og ikke minst morsomme observasjoner de siste dagne. Blant disse: ball, sleepover, besøk, slakting og junk food. Dette skal jeg utdype senere, men det blir nok ikke før om noen dager. Dere hører fra meg! Nå må jeg neste se å sove litt..God natt/dag!

Zzzzzzzzzzzzzzzzzz

Vell, hvor skal jeg starte...Første skoledag var, la oss kalle den interessant. Gidder ikke en gang å prøve å forklare dere skolesystemet her annet enn at hver dag er helt lik, fra 8 til 15.30 og jeg har de samme klassene hver dag. Første time besto av fem jenter, en gutt og meg. Vi befinner oss i alegra 2 klassen hvor jeg tror jeg ligger langt foran disse ettersom at vi i Norge ligger foran de på mange områder i skolen. Læreren starter lett å spør hva kvadratroten av 36 er. Jeg flirer for meg selv, men burde vel strengt tatt ha holdt kjeft i og med at jeg ikke husker eller har fortrengt resten av klassen. Han stiller en og en spørsmål etter hverandre, det går fort, uten pauser og alle svarer i det de får spørsmålet....helt til "Miss Felicia, do you know the answer?" "no." Og han fortsetter, spørsmålene og svarene går om hverandre uten nøling eller stopp helt til "Miss Felicia, do you know the answer?" "no." Og sånn fortsetter det i 60 minutter helt til et lett spørsmål endelig dukker opp, han lurer på hvor mye pi er og jeg kan endelig svaret på det han stiller. "Miss Felicia do you know the answer?" "YES!!!! 1,14!!" "No, that would be 3,14-but you're closer this time"
så mye for å være entusiastisk at du klarer å svare feil på noe du har kunnet siden syvendeklasse-dritttall.  Nok om matten, la oss bare si at det var et svar jeg svarte riktig på i løpet av den timen "Will I see you tomorrow miss Felicia?" "No, I'm afraid not". Senere byttet jeg til business math-her skjønner jeg heller ikke så mye fordi det er mye snakk om business, og prøv det på engelsk mens du samtidig skal holde styr på tallene og matten. Har ingenting å komme med i denne timen heller så her har jeg heller bestemt meg for å lære The Pledge of Allegiance (I pledge allegiance to the flag of United States of America and to the republic....) så jeg i det minste kan være med på den når alle reiser seg når klokka ringer om morningen.


Hver klasse/time jeg kom meg gjennom ble jeg kjent med fler og fler lærere og elever. Jeg har verdens kuleste lærer (Mr Sidwell) i Government. Alle hater han utenom meg, tror det er noe galt med, jeg ville sagt meg, men velger å si dem. Bortsett fra at han gir sinnssykt mye lekser og gir oss tester i faget HVER DAG. Government er også veldig utfordrende og kommer til å være det vanskeligste dette året, men det er veldig interessant så skal gjøre mitt beste. Fikk A på min første test(riktig nok en liten en) men han så på meg å virket overrasket. Et litt annet blikk en fra mattelæreren kan du si.
Det er mye oppmerksomhet å få på en så liten skole som Twin River High School. Alle kjenner alle, og da mener jeg ALLE! De kan navnene på alle og sier hei til hverandre i gangen. Første dag på skolen hørte jeg minst 10 ganger noen rope bakfra eller fra en trapp eller noe "Hi Felicia" "Bye Felicia". Mr Sidwell fikk hele seniorklassen til å reise seg å introdusere seg selv og si noe jeg burde prøve i Nebraska. Det var da jeg lærte utrykket redneck-noe som jeg skal fortelle dere om senere. La oss bare si at Nebraska har sin egen måte å ha det gøy på, noe jeg ikke kommer til å oppleve noe annet sted.

Har hatt et par dager på skolen nå og det har vært mye å ta inn og skulle lære seg, men allerede nå begynner det å falle LITT på plass. Jeg vet hvor timene mine er, jeg har byttet biologitimen min til spansk(jajaja, vet hva dere tenker-jeg skrek av lykke siste dag på Frogn fordi jeg aldri skulle ha spansk igjen...MEN her har de bare hatt spansk i to år og de kan så vidt si hei, så jeg blir sett på som assistenten til læreren-han kan så vidt si hei, hvordan går det og hade, så kanskje ikke så rart.
Og ikke nok med det, jeg styrte unna kottet i lunsjen! Satt med en haug av folk. Som jeg sa, det har vært mye oppmerksomhet de siste dagene, alle snakker til meg og alle vil høre om Norge. Har fått flere spørsmål som "do you have cell phones in Norway?" "Do you have horses where you live?" "How is it in the Nederlands?" ehhhh, Nederland? "Do you have iPhones in Norway" "Do you guys have places to go out and eat in Norway, like a restaurant?"  så jeg har litt å lære de også. Mange av jentene her er utrolig hyggelig å hjelpsomme. Det er vinter ball på lørdag og da er planen å dra til en av jentenes (Maddie) sit hus og fikse meg. Det er flere av guttene som har enten hintet til det eller spurt om vi skal gå på ballet sammen, men jeg tror jeg kjører solo jeg. Når det er sagt klarte jeg å dumme meg virkelig ut i dag....også. De kaller det "Vinter ball", så da jeg skulle spørre Ed(som så klart måtte være en gutt) hvordan dansene deres er, hva man gjør og sånt, klarte jeg å si "So, how are your balls like?" T-A-B-B-E -TABBE! Jaja tom, begynner å ta deg igjen nå!
I kveld var jeg på en hjemmekamp for basketball laget her og det var stort sett slik du forestiller deg det. Cheerleadere , popcorn, hot dogs, band som spiller og mye lyd og god stemning. Har hatt en veldig hyggelig kveld og blir bare bedre og bedre kjent med folkene her. Får snap chats av nye hele tiden-det er tydeligvis det store her. Var et par gutter som hadde et par dårlige triks i kveld og det gikk mest i "Can you add me on snap chat?" eller, "Do you want some skittles?" eller "You can sit with me"-men, hvem syntes vel ikke at det er litt gøy og da(a).
Kort oppsummert av ukens viktigste saker:
Skolen er ganske vanskelig her, mye lekser og tester stort sett hver dag.
Hjemmekamper skal jeg dra oftere på, det var veldig sosialt og veldig gøy å være med på.
Guttene er hvertfall ikke sjenerte og noen ganger virker det som om Nebraska aldri får besøk.
Jeg blir bedre og bedre kjent med mange og det gjør skoledagene morsomme. Lunsjen er, vell.. amerikansk. Mye hot dog, pizza og sandwich. Hver morgen kan man velge mellom to retter og tre dager på rad har jeg klart å velge den retten jeg og EN annen velger, så jeg står alene i kø for mat ingen andre vil ha, salaten. nå skal det sies at den smaker alt annet enn godt og at jeg i dag, selv etter å ha satt meg opp på salaten byttet kø, puttet på et ekstra smil å latet som om jeg hadde bestilt hot dog-I just turned American.

Klokka er snart ett og jeg har en like lang dag i morgen som i dag. Det var alt for nå. Godnatt!

Twin River High School 

Hallo igjen ja! Nå er første dag i Nebraska, nærmere sagt Genoa, gjennomført. Idag var jeg kun innom skolen for å snakke med rådgiveren min om hvilke fag jeg skal ta. Så nå har jeg timeplanen min som består av English, algebra, journalism, biologi(hva faen jeg jeg der? det får vi nå se på-litt skeptisk til den), food and healt-et eller annet, world history og government. Jamie-vertssøsteren min på 16, vist meg rundt på skolen og jeg fikk hilse på de fleste lærerne mine. Alle virket veldig hyggelig og var veldig hjelpsomme. Når det kommer til elevene så var det et par som kom rett bort til meg å hilste, mens andre stoppet opp, så på meg som om jeg var presidenten, hvisket noe til hverandre og løp sjenerte videre. Var med Jamie inn i en av hennes timer fordi hun skulle spørre Miss Green om noe greier,da hele klassen samlet seg rundt oss ved kateteret før vi gikk ut da nesten alle i kor: "bye Felicia" -bye whoever you are :S Så ting kan jo bli litt spennende i morgen, mest kanskje om jeg finner frem til klasserommene da jeg så vidt veit forskjell på opp og ned, og om jeg vil sitte mutters alene i et kott å spise lunsjen min, nå skal det sies at jeg vet hvor kottet er i det minste. Når det er sagt så bor jeg på noe som minner om en gård, med 7 katter, en hund og 10 høner, eller haner, de som legger egg, det er kanskje høner det? Ellers er huset omringet av en haug med kuer og møkk, avføring i bøtter og spann! Og det er mer der det kom fra! Kommer nærmere oppdateringer om hvordan gårdslivet er og om jeg blir vandt til å hente disse eggene som disse sinte hanene/hønene ligger å ruger på-noen av de var virkelig aggressive. Unntatt peach, han/hun var ganske snill! Legger ved noen bilder fra reisen i går, den var fin den, men på grunn av et stykk for mange mennesker og en dråpe lost Felicia rakk jeg flyet mitt fra New York til Chicago på to mittuters margin-men jeg rakk det, HELDIGVIS!

Ut på tur aldri sur!

Ja, som du ser Pernille var ikke flymaten mye å skryte av! Men valgte en kyllingrett som du sa til middag! 

Fant meg en laderstasjon i Chicago, lurer på hvorfor dette var den eneste ledige? 

Dette var ruta mi fra New york!

Første livstegn fra Nebraska-jeg lever!! =) Nå ligger jeg i en stor dobbelseng i kjelleren/leiligheten i underetasjen jeg nærmest har fått utdelt. Vi ligger 7 timer bak Norge så klokken er halv tre. Reisen tok 21 timer og jeg har vært våken i 27 timer nå så dette er det jeg skriver for i kveld, så skal jeg skrive litt om reisen og sånt i morgen....zzzzz