Helt på jordet
mandag 27. mai 2013
Rett fra levra
Rett fra levra
I øyeblikket skriver jeg det siste blogginnlegget fra oppholdet mitt i Nebraska. Tusen takk til alle som har fulgt med på bloggen og ikke minst kommentert, håper det har gitt dere et lite hint av hva jeg har opplevd og hvordan jeg har hatt det. Her kommer riktig nok et siste innlegg. Jeg har dratt fra noe jeg aldri, da jeg først kom, trodde jeg skulle kalle den vakre staten Nebraska. Jeg sitter i Dellas, Texas og venter på flyet mitt til California. Men før jeg runder helt av skal jeg ta en siste titt over skulderen, ekstra ærlig skal jeg fortelle dere og meg selv hva det er jeg jeg ser, hva jeg har å se tilbake på, og sannsynligvis det viktigste-hva jeg har i vente.
Noen ganger savner jeg tiden hvor å knyte skolissene tok 3 minutter, da mestringsfølelsen satt som et skudd etter å ha fullført den siste løkken-tiden hvor min største bekymring var om jeg skulle velge de rød sandalene eller skoene som blinket. Likevel setter jeg pris på friheten og mulighetene som følger med det å bli eldre. Jeg har vært en stor fan av selvstendighet, de som kjenner meg vet dette veldig godt og har sett meg være overbevist om at jeg var voksen fra jeg passerte sju.
Flere familier og foreldre i USA tror jeg føler en større ansvarsfølelse for barna sine for en lenger periode en de gjør i Norge. Og bli tatt fra en enorm stor del av friheten og selvstendigheten du er vandt til å ha blir på en måte som å gå tilbake i tid, bli plassert i en situasjon du befant deg i for flere år tilbake. Dette satt meg veldig på prøve, men det fikk meg også til å innse hva jeg setter pris på som jeg tidligere har tatt forgitt. Likevel har det også tvunget meg til å se nye verdier som man gjerne vil holde lenger på.
Når jeg ser tilbake på oppholdet mitt her i USA, Nebraska, ser jeg ikke bare 5 måneder med junk food, late amerikanere, lett skole, feite postmenn, peanut butter og BBQ saus. Ja jeg ser forsåvidt det også, men en må vite at det jeg har vært en del av er så utrolig mye mer enn det. Selv føler jeg knapt at jeg har bodd i USA. Du kan gjerne si at hund er hund, katt er katt og ost er ost, men USA er ikke bare USA. Ulike stater kan virke som ulike land. Da jeg først kom hit så jeg først nettopp det de fleste ser når de drar på ferie, stereotypene. Hvorfor? Fordi vi assosierer med det vi kjenner til og frem til da var alt jeg kjente til nettopp det, og de vil alltid være der, stereotypene, men de er over alt i alle land. Se deg bare om når du er i hjemme. Jeg mener, hvor ofte ser du ikke den typiske nordmann i busskø på jernbanetorget prøve å unngå Ole Nordmann tre plasser bak fordi han ikke orker å være sosial og fordi han aller helst vil sitte alene på bussen å slippe å ha samtaler om været. For å unngå dette setter han seg på en av setene lenger bak i bussen å later som han sover med en gang….jeg mener ikke fortell meg at du ikke har gjort dette før, unngått en halvveis bekjent du helst ikke vil ha en samtale med på bussen på hjem fra jobb eller skole! Det tok meg en god stund før jeg forsto at alt for det første ikke var som det var innenfor de fire veggene jeg selv bodde, at selv om jeg befant meg midt oppi stereotypene- at det var mer rundt meg som ikke var slik. Og selv om du får en god porsjon av det som også er stereotypene vil du ha definitivt ulike stereotyper utfra hvor du drar. Og hva er egentlig Nebraskas steriotyper? Det skal jeg komme tilbake til.
I 5 måneder har jeg bodd med en kristen, veldig konservativ amerikanske familie som har helt andre verdier og oppfatninger i hverdagen enn meg. Nei, alt har ikke vært som i one three hill eller hvilken som helst annen amerikansk ungdomsserie hvor alle ser ut til å leve det perfekte amerikanske livet. Men det har likevel vært perfekt. Hvordan? Fordi jeg sitter igjen med akkurat den bagasjen jeg gjør. Jeg drar hjem med langt med enn to kofferter i overvekt.
Til dere som tror at skolen har vært barnemat-sletters ikke. Men det var heller ikke forventet. I tillegg var det noe jeg valgte, valgte noen krevende fag jeg ikke hadde trengt å ta, fag som government. Men etter hva dere har lest har dere kanskje merket at dette er faget jeg har likt best fra starten, men likevel også vært det jeg har jobbet mest med. Hvorfor er de tingene man strever med, tingene man finner mest utfordrerne-som oftest de tingene som føles best til slutt? Er det fordi det har gitt oss noe og fordi vi har fortjent oss til det vi sitter igjen med kanskje?4 Som i mitt tilfellet er masse ny kunnskap innenfor amerikansk politikk og hvordan deres "government" fungerer.
Dere har hørt meg nevne ordet redneck, vel, det det egentlig gjør er å beskrive den typiske nebraskianske kulturen. Vi snakker den smålige harry stilen med skikkelige slangeskinn "boots", cowboy hatten, bling bling belte og camoflashe dressen. Men ikke bare klesstilen. Vi har måter å ha gøy på på "rednecksk"-Jaywalk(som egentlig bare betyr at du er så gæren at du krysser veien uten et gangfelt", tanking-som går ut på å flyte nedover elven i en tank kuer drikker fra, muddying-kjøre rundt med pick up’en eller jeepen rett etter det har regnet, cruise(kjøre rundt uten mål og mening med country musikken på full guffe)
Jeg dro fra Nebraska 4 timer siden, satt oppe hele natt før jeg dro klokken 5.00, sov ikke et sekund, sommerfuglene tok over. Det er veldig blanda følelser, har så mye å glede meg til, men å dra er så rart på mange måter-noe jeg er ufattelig glad for, hadde jeg sittet med følelsen om at jeg bare ville hjem hadde det vært litt trist. Jeg har hatt så mange fine stunder under oppholdet mitt som jeg tar med meg videre, noen som erfaringer, noen som minner, og noen som begge deler.
At jeg er veldig glad for at det skal gjøre litt vondt å dra, det betyr bare at jeg har noe å reise fra.
På samme måte med mennesker, når noen du er glad i forsvinner fra livet ditt; det at det gjør vondt betyr bare at denne personen har betydd mye for deg. Og det er jo ingen hemmelighet at det spesielt er en jeg gjerne skulle hatt på flyplassen ventende på meg når jeg kommer hjem. Klart har det vært tøft, jeg savner ikke mammaen min noe mindre på andre siden av jorda. Det er nesten tvert imot. Og så får du råd som å be til Gud for å komme i kontakt med henne eller bare prøve å godta situasjonen fordi Gud har en mening med alt-utfordringen ligger ikke bare i det å legge alle kreftene sine i å nikke og smile fordi du vet at de sier dette kun for å hjelpe og fordi de vil hjelpe deg å finne en såkalt ro. Utfordringen ligger heller i det å faktisk prøve så godt man kan å forstå hvorfor de sier dette, hvorfor de tror dette og på en merkverdig måte forstå og godta det.
Verdiene deres er tydelig forskjellige og så sta som jeg er har jeg tidligere ofte ønsket at andre skal ha de samme meningene som meg. Nå føler jeg at jeg godtar at folk har forskjellige verdier på en annen måte. Det betyr ikke at jeg aksepterer verdier som går imot ting som f.eks homofili, men på en merkelig måte "godtar" jeg det. En annen ting du lærer er at det er svært lite du får gjort. Tidligere har jeg nok lagt mer krefter i å prøve å forandres andres meninger enn å godta de. Å forandre dem tar bare energi og gir sjeldent resultater!
De siste fire dagene har jeg tilbrakt så mest "nrbraskiansk" som mulig.
Four wheeling, fisking i elva-barbeint med vann opp til hoftene, gjørme opp til leggen og omringet av insekter. Løpt fra en slange, skutt med gevær, vært på jakt, cruising, spist burger på en sportspub og vært på baseball kamper...living the redneck life. Nå er det Fresno, California next. 6 dager der med venninnen min Hannah som også er på utveksling og har hatt året sitt i California, videre drar hun, moren og jeg til Hawaii, Mauii, i 6 dager før jeg drar til LA for 4 dager for å danse på en danseskolen i Hollywood-skal bli deilig å danse igjen. Deretter går turen hjem til Norge.
Behold borrelåsen!
Så er jeg kanskje mer selvstendig nå enn da jeg var sju, men det betyr ikke at jeg er "voksen" eller at jeg ikke er barn lenger. Jeg har så masse igjen å vokse på og barnsligheten i meg skal jeg holde på så lenge jeg kan. Så velger jeg kanskje de rød skandalene i dag, men blinkeskoene med borrelås er fortsatt i skapet og kan brukes når som helst.
Takk til alle som har gjort oppholdet mitt i Nebraska, nei ikke som en dans på roser, men som en fantastisk uerstattelig erfaring og oppleves.
Thanks Logan for showing me everything you did, taking me to prom and for being my very good friend, I had a lot of fun with you even though you stole my wallet a couple of times-next time, just wait! Thanks Jessica, Maddie and Claire for making these 5 months feel like a year, for showing me how you really have fun in Nebraska, for sharing your time with me and for being the amazing girls you are, I know you have been reading my blog and translating it Jessica, so here's one for you-thanks for showing me redneck, agger culture and for wanting to show me ALL there is to see in Nebraska;) I wish you girls good luck with everything! Kick ass in Mr. Sidwell's class for me!
Det var det for nå! Ser dere om 3 uker folkens.
Goodbye Nebraska! Norway-watch out-I'm coming home!
onsdag 22. mai 2013
Siste natt i Genoa...
Da er klokka 01.00 og jeg sitter i senga og skriver mitt
nest siste innlegg. Kofferten er pakket nok en gang og det er min siste natt i
Genoa. I morgen drar jeg til Grand Island(byen flyet mitt går fra) og skal bo
der til mandag. Skal blant annet i enda et bryllup, fiske, på jakt og baseball
kamper. Mandag morgen går turen til California..mye blanda følelser nå.
Har hvertfall hatt ti fantastiske dager her hos Maddie, vi har kjørt firhjuling, hatt bonfire, filmkvelder og kost oss masse.
Selv om det skal bli veldig rart å dra er tanken på alle som venter på meg hjemme det så får meg til å savne hjem og også glede meg til å komme hjem. Så i dette innlegget har valgt å fortelle mine nærmeste…
Silje-ja nå savner jeg søstra mi! Skal bli godt å se tryne ditt igjen! Og ikke minst skal det bli en fantastisk og herlig dag da du skal gifte deg. Det gleder jeg meg til og det kribler i magen på dine vegne. Ja det er virkelig «shit, du skal gifte deg». Gleder meg til vi kan danse vår teite søster dans igjen;)
Pappa: Å som jeg skal sette pris på søndagsfrokostene vi skal ha fremover, stearinlys, landbrød, rørt jordbærsyltetøy og verdens beste familie rundt bordet. Og aldri mer skal jeg klage på dine kokte egg. Jeg savner pappaen min, og det skal bli SÅ godt å se deg igjen.
Tessa: Vakre Tessa! Viser stadig vekk bilde av deg til folk og alle syntes du er så vakker. og det er jeg helt enig, inside and out! Skal bli bra å være rundt ditt glade og positive vesen igjen!
Mormor: skal vi spise under trærne? Ja takk, veldig gjerne! Mormoren min, jeg tror jeg er din største fan! Gleder meg så innmari mye til å se deg og til å tilbringe tid med deg igjen. Vi har så mange amerikanske oppskrifter vi må prøve ut! Suss og klem!
Pernille: Bestevennen min! Skal bli så bra å være «du och jåg» igjen, vi er det beste paret, syntes du ikke? Jeg mener, så klart syntes du det. Gleder meg masse til å være med deg, gjøre alle de nørdete og patetiske tingene vi finner på og til å bare se deg igjen rett og slett.
Amanda: Å gode gud som jeg har savnet dosamtalene våre, noe jeg skal la ligge der, ellers blir dette fort pinlig. La oss ta et par «løpeturer» når jeg kommer hjem, vi har mye å ta igjen;) gleder meg til det <3 så glad i deg!
Bob: ja hva kan jeg si Bob, er det noe det har vært vanskelig å leve uten så er det Bob-humoren vår. Det er ingen som har vår humor og det har jo gått opp for meg hvor ille den er når jeg likevel ikke klarer å holde humoren inne og alle ser ufattelig dumt på meg. Saying «he-he», thinking «æææææ Maria, hvor er du???!!!!» aå ja, har nok mye å ta igjen vi og. Gleder meg.
Marthine og Julie: Føltes naturlig å putte dere sammen, det er jo oss tre. Dansing er ikke det samme i kjelleren uten musikk, doughnut og dere!! Det er noe jeg gleder meg aller mest til, fredagene våre! Og Quick med deg Julie!
Har hvertfall hatt ti fantastiske dager her hos Maddie, vi har kjørt firhjuling, hatt bonfire, filmkvelder og kost oss masse.
Selv om det skal bli veldig rart å dra er tanken på alle som venter på meg hjemme det så får meg til å savne hjem og også glede meg til å komme hjem. Så i dette innlegget har valgt å fortelle mine nærmeste…
Silje-ja nå savner jeg søstra mi! Skal bli godt å se tryne ditt igjen! Og ikke minst skal det bli en fantastisk og herlig dag da du skal gifte deg. Det gleder jeg meg til og det kribler i magen på dine vegne. Ja det er virkelig «shit, du skal gifte deg». Gleder meg til vi kan danse vår teite søster dans igjen;)
Pappa: Å som jeg skal sette pris på søndagsfrokostene vi skal ha fremover, stearinlys, landbrød, rørt jordbærsyltetøy og verdens beste familie rundt bordet. Og aldri mer skal jeg klage på dine kokte egg. Jeg savner pappaen min, og det skal bli SÅ godt å se deg igjen.
Tessa: Vakre Tessa! Viser stadig vekk bilde av deg til folk og alle syntes du er så vakker. og det er jeg helt enig, inside and out! Skal bli bra å være rundt ditt glade og positive vesen igjen!
Mormor: skal vi spise under trærne? Ja takk, veldig gjerne! Mormoren min, jeg tror jeg er din største fan! Gleder meg så innmari mye til å se deg og til å tilbringe tid med deg igjen. Vi har så mange amerikanske oppskrifter vi må prøve ut! Suss og klem!
Pernille: Bestevennen min! Skal bli så bra å være «du och jåg» igjen, vi er det beste paret, syntes du ikke? Jeg mener, så klart syntes du det. Gleder meg masse til å være med deg, gjøre alle de nørdete og patetiske tingene vi finner på og til å bare se deg igjen rett og slett.
Amanda: Å gode gud som jeg har savnet dosamtalene våre, noe jeg skal la ligge der, ellers blir dette fort pinlig. La oss ta et par «løpeturer» når jeg kommer hjem, vi har mye å ta igjen;) gleder meg til det <3 så glad i deg!
Bob: ja hva kan jeg si Bob, er det noe det har vært vanskelig å leve uten så er det Bob-humoren vår. Det er ingen som har vår humor og det har jo gått opp for meg hvor ille den er når jeg likevel ikke klarer å holde humoren inne og alle ser ufattelig dumt på meg. Saying «he-he», thinking «æææææ Maria, hvor er du???!!!!» aå ja, har nok mye å ta igjen vi og. Gleder meg.
Marthine og Julie: Føltes naturlig å putte dere sammen, det er jo oss tre. Dansing er ikke det samme i kjelleren uten musikk, doughnut og dere!! Det er noe jeg gleder meg aller mest til, fredagene våre! Og Quick med deg Julie!
Camilla: Gleder meg sånn til å være klassekamerat med deg
igjen, har savnet å ha en skikkelig nørd i klassen, her har jeg vært den
eneste, og det er tøffere enn du skulle tro -.- Gleder meg også til å ha glade,
herlige deg rundt meg! <3
Boa: Wæææææ!!! BOA!!! Blir døds awesome å se deg igjen, for å ikke snakke om at vi har et utdrikningslag å hoste! Føler på meg at dette blir en bra dag at sommeren blir topp og at vi blir de beste forloverne i universet(inkludert mars) ;)
Boa: Wæææææ!!! BOA!!! Blir døds awesome å se deg igjen, for å ikke snakke om at vi har et utdrikningslag å hoste! Føler på meg at dette blir en bra dag at sommeren blir topp og at vi blir de beste forloverne i universet(inkludert mars) ;)
Erik: Jeg hadde en drøm her for leden, vi satt på Aker brygge i Oslo en varm sommerdag å spiste lunsj på en av de restaurantene som er på en av de «båtene» der. Kan ikke vi gjøre det når jeg kommer hjem a? Det eneste var at i drømmen så rulla du utenfor kanten etter at du prøvde på et triks og jeg hoppa etter i vannet(merkelig drøm) uansett-la oss bare droppe den delen.
Tanter og onkel: Jeg har jo faktisk de råeste og herligste tantene på planeten jorden så det er ikke rart jeg gleder meg til de kommer til Drøbak og vi kan samles for sene kvelder i Elleveien, med kaker, sang, quiz og dårlig vitser. Og så klart med min beste, og eneste onkel, Lasse!
Farfar: Dette er det 110 % sjanse for at du IKKE leser, men jeg gleder meg uansett til å «skutre» opp til Måna for å kjøpe Horgen bær å ta de med bort til Elleveien for å nyte de sammen med min fine fine farfar, ute i hagen.
Ann-Mari og Adrian: Får vann i munn av å tenke på steika di Ann-Mari, kan jeg bestille en sånn tror du? Og en filmkveld og litt popcorn kanskje? Også hjørneplassen i sofaen-så er jeg fornøyd! Ja og så lenge dere er der da så klart, det hadde også vært en fordel. Sånn siden jeg savner dere littt!...Hva tenker dere?
Tante grusom 1 og 2-Mette og Unni: Det skal bli HERLIG å se dere igjen, gjett om vi skal ha jentekveld i nærmeste fremtid, det forlanger jeg-er det greit eller? KLEM!
Julie og Hans Kristian: Jeg gleder meg til å komme på besøk
til den nye leiligheten deres, lage god mat og drikke vin. Og sove over med deg
Julie når Hans Kristian er borte ;)
Eline og Henning: Skal bli deilig med noen tirsdager i byen med dere igjen til høsten. Da skal jeg stå opp tidlig å lage god frokost til dere før dere drar av sted til skolen=)
Tom - guuuuud som jeg gleder meg til grillmaten din til sommer Tom! God mat, godt folk og gode samtaler!
Jannicke-skal bli tøft å begynne på skolen igjen i Norge så tror jaggu du må gi meg en pep talk som du gjorde i fjord. Også kan vi drikke kaffe sammen og skravle som vanlig! :D
Helene Breisnes- Gleder meg så mye til å se deg i løpet av sommeren og til å grave opp skatten vår i hagen, husker du? Ser også frem til å høre mer om ditt år i Arizona! Love you!
Eline og Henning: Skal bli deilig med noen tirsdager i byen med dere igjen til høsten. Da skal jeg stå opp tidlig å lage god frokost til dere før dere drar av sted til skolen=)
Tom - guuuuud som jeg gleder meg til grillmaten din til sommer Tom! God mat, godt folk og gode samtaler!
Jannicke-skal bli tøft å begynne på skolen igjen i Norge så tror jaggu du må gi meg en pep talk som du gjorde i fjord. Også kan vi drikke kaffe sammen og skravle som vanlig! :D
Helene Breisnes- Gleder meg så mye til å se deg i løpet av sommeren og til å grave opp skatten vår i hagen, husker du? Ser også frem til å høre mer om ditt år i Arizona! Love you!
Katja og Arthur-Jeg har savnet noen å plage og noen som
plager meg. Og så klart våre søsken øyeblikk hvor kjærligheten blomstrer, la
oss gjenoppta det ;)
håper ikke jeg har glemt noen, dette gikk fort for seg. Nå må jeg hive meg i seng. Godnatt/dag <3
håper ikke jeg har glemt noen, dette gikk fort for seg. Nå må jeg hive meg i seng. Godnatt/dag <3
søndag 12. mai 2013
Bobla
Da var det meg igjen da, noe som
kanskje ikke er så overraskende i og med at det er min blogg du leser;)
Uansett, så det har gått enda to uker siden sist. Hatt ett skikkelig hardkjør på skolen, men nå er det teknisk sett bare tre dager igjen av skolen. Og de tre siste dagene har det ikke vært stort å gjøre og i øyeblikket sitter jeg på "fill my cup" (en café i byen) hvor jeg har "filled my cup" med en latte og bestilt en chef's salad til lunsj-noe som forøvrig er fullstendig uinteressant.
Har akkurat vært på postkontoret å sendt 23 kg med klær, en ukulele, gull fra Utah og et tregevær hjem. Flytter ut av huset om to dager og inn med Maddie for 10 dager. Skolen er ferdig på Onsdag da jeg begynner på min 3 måneders lange sommerferie, uff det kommer til å bli kjipt ;)
Har allerede fullført government kurset/klassen i og med at det var en senior klasse og seniorene var ferdig på skolen forrige uke, så nå er det bare meg og Mr. Sidwell i 3rd period hvor vi etter mitt forslag bare sitter å snakker politikk. Jeg fikk A på final exam i government og fullførte kurset med en prosent på 93 av 100 - 7% over klassens gjennomsnitt, bare nevner'e!
Forrige helg bodde jeg hos områdsrepresentanten som spurte om å låne meg for en helg. Vi har et veldig godt forhold og hun tok meg med både hit og dit. På lørdagen var vi i Columbus by på en fancy restaurant å hadde en siste samling med utvekslingselevene i området. Cheryl (representanten) hadde laget personlige diplomer til alle som hun ga ut og jeg fikk "silver lining" tittel-diplomen for å være den mest positive-hun sa at jeg hadde taklet ting på en veldig bra og selvstendig måte, at jeg prøver å vri alt til en positive side og at jeg var den ultimale drømme utvekslingsstudent!
Da jeg først kom ville jeg vel ikke definert meg selv som en person som prøvde å se alt fra den positive siden, og jeg vil ikke si at ALT enda blir sett fra den siden, men NOE har dette "kumøkkstinkende-maislandvakre-bondestedet" gjort med meg. Jeg har tatt mye på strak arm siden jeg kom og det jeg normalt ville gitt opp eller lagt til side har jeg heller gått løs på å løst, fått til å funke eller godtatt.
Del2
Og nå sitter jeg i senga å ser på den ferdigpakkete kofferten min. Rommet og badet er vasket og alle eiendeler er tettpakket i kofferten, klar til å flytte ut fra vertsfamilien min i morgen. Klar og klar, jeg sitter med et følelsespekter fra a til å og tanker som flyr veggimellom.
I dag var det også graduation for alle seniorene og følte det var jeg som "graduated", satt med tårer i øynene og måtte rundt på ulike "graduation parties" etter seremonien for å si hade til flere av de jeg har blitt kjent med. I morgen er det morsdag her noe som også så klart er litt spesielt.
Plutselig vil jeg at tiden skal gå saktere at noen ser å trykke på de bremsene, skal i hvertfall nyte de siste dagene så mye som over hode mulig.
Lever i en Nebraska boble om dagen, bruker boots hver dag, cowboy hatt så ofte jeg kan, tilbringer tid i stallen, har bonfires, og når venner fra Norge kommer med musikkforslag vil ikke ørene mine godta det de hører, forbyr alt annet enn country musikk om dagen-tross hvor dårlig noe av det er-er det likevel midt i blinken.
Skal leve ut denne boblen i enda to uker til før den sprekker 27. mai. Nå kjemper jeg med å holde øynene åpne her, så godnatt fra meg.
Legger til den siste skoleavis artikkel jeg skrev i og med at den handlet om Nebraska:
Only in Nebraska
A horse. It's eight in the morning and a horse is standing outside the school. While "seniors" in Norway have twenty-five days of "graduation" consisting of a lot of money spent, buying a bus, decorating it and making it into a party bus, senior pranks every day for three weeks, staying out all night on the bus and messing around with the freshmen. While this is going on in Norway during May as a countdown to graduation, here in Genoa, it's May 3rd-it's the seniors' last day, and as a senior prank; a horse is standing in a pen outside the school. Only in Nebraska.
Telling people about our "graduation" makes me realize how crazy it sounds, and probably might be too. We're wearing the same pair of red jeans that we're not "allowed" to wash for three weeks. We have these cards with a picture of ourselves and a joke on that we give out to all the kids. We are something called "Russ" during this period and even though the freshmen fear us- all the younger kids are big fans and run up to a Russ each time they see one just to ask them for one of these cards which they are collecting every year. The party buses are big and usually a group of twenty-four people get together the first year of high school trying to raise the money for this bus. So for two and a half years, they work and raise about 150,000 dollars just to have fun for three weeks.
One thing I've learned while being in Nebraska is that you can enjoy other types of "fun". You basically have to make your own fun and sometimes these things can be very unique. While being at the barn doing sheep chores with some friends here the other day, I had to ask myself "what are you doing?" when I caught myself looking for parts of a ram (that a female sheep doesn't have) on the ground to bring back to Norway. I couldn't come up with a good answer, so I ended up saying "Only in Nebraska". That has pretty much been the excuse for a lot of what I have been doing and experiencing.
There are certain things you just don't wake up thinking you're going to do, at least not in Norway. In Nebraska you do! A person can wake up thinking you want to go hunting, tanking, muddying, four-wheeling, fishing or maybe even blue rock shooting on a Saturday morning.
In the beginning, I was kind of jealous on some of my friends who also came to America as foreign exchange students. Some of them got placed in states such as California and Florida, and there they sent me off on a plane, fitting twenty-five people, to Nebraska: A state I hadn't even heard of. Little did I know, I would end up saying, “I'm going to miss spending time at the barn, listening to froggy 98, actually having more than twenty feet between me and my neighbor's house, miss going to Twin River and to seeing all the friends I have made during my stay.” Thanks to all that have made my five months in Nebraska something positive to look back at and made it to a once in a lifetime experience. I don't know how many times people have asked me "Do you like it here? I mean it’s Nebraska, nothing to do, in the middle of nowhere". Well, there is a great deal to do if you're with the right people and if you're creative enough to know how to make your own fun. And when everything is different than what you're used to, "boring" can suddenly be a whole lot fun.
And for those who wondered, I did find the body part of the sheep I was looking for; you don't say that every day in Norway. But once again, this is not Norway, IT’S NEBRASKA!
Uansett, så det har gått enda to uker siden sist. Hatt ett skikkelig hardkjør på skolen, men nå er det teknisk sett bare tre dager igjen av skolen. Og de tre siste dagene har det ikke vært stort å gjøre og i øyeblikket sitter jeg på "fill my cup" (en café i byen) hvor jeg har "filled my cup" med en latte og bestilt en chef's salad til lunsj-noe som forøvrig er fullstendig uinteressant.
Har akkurat vært på postkontoret å sendt 23 kg med klær, en ukulele, gull fra Utah og et tregevær hjem. Flytter ut av huset om to dager og inn med Maddie for 10 dager. Skolen er ferdig på Onsdag da jeg begynner på min 3 måneders lange sommerferie, uff det kommer til å bli kjipt ;)
Har allerede fullført government kurset/klassen i og med at det var en senior klasse og seniorene var ferdig på skolen forrige uke, så nå er det bare meg og Mr. Sidwell i 3rd period hvor vi etter mitt forslag bare sitter å snakker politikk. Jeg fikk A på final exam i government og fullførte kurset med en prosent på 93 av 100 - 7% over klassens gjennomsnitt, bare nevner'e!
Forrige helg bodde jeg hos områdsrepresentanten som spurte om å låne meg for en helg. Vi har et veldig godt forhold og hun tok meg med både hit og dit. På lørdagen var vi i Columbus by på en fancy restaurant å hadde en siste samling med utvekslingselevene i området. Cheryl (representanten) hadde laget personlige diplomer til alle som hun ga ut og jeg fikk "silver lining" tittel-diplomen for å være den mest positive-hun sa at jeg hadde taklet ting på en veldig bra og selvstendig måte, at jeg prøver å vri alt til en positive side og at jeg var den ultimale drømme utvekslingsstudent!
Da jeg først kom ville jeg vel ikke definert meg selv som en person som prøvde å se alt fra den positive siden, og jeg vil ikke si at ALT enda blir sett fra den siden, men NOE har dette "kumøkkstinkende-maislandvakre-bondestedet" gjort med meg. Jeg har tatt mye på strak arm siden jeg kom og det jeg normalt ville gitt opp eller lagt til side har jeg heller gått løs på å løst, fått til å funke eller godtatt.
Del2
Og nå sitter jeg i senga å ser på den ferdigpakkete kofferten min. Rommet og badet er vasket og alle eiendeler er tettpakket i kofferten, klar til å flytte ut fra vertsfamilien min i morgen. Klar og klar, jeg sitter med et følelsespekter fra a til å og tanker som flyr veggimellom.
I dag var det også graduation for alle seniorene og følte det var jeg som "graduated", satt med tårer i øynene og måtte rundt på ulike "graduation parties" etter seremonien for å si hade til flere av de jeg har blitt kjent med. I morgen er det morsdag her noe som også så klart er litt spesielt.
Plutselig vil jeg at tiden skal gå saktere at noen ser å trykke på de bremsene, skal i hvertfall nyte de siste dagene så mye som over hode mulig.
Lever i en Nebraska boble om dagen, bruker boots hver dag, cowboy hatt så ofte jeg kan, tilbringer tid i stallen, har bonfires, og når venner fra Norge kommer med musikkforslag vil ikke ørene mine godta det de hører, forbyr alt annet enn country musikk om dagen-tross hvor dårlig noe av det er-er det likevel midt i blinken.
Skal leve ut denne boblen i enda to uker til før den sprekker 27. mai. Nå kjemper jeg med å holde øynene åpne her, så godnatt fra meg.
Legger til den siste skoleavis artikkel jeg skrev i og med at den handlet om Nebraska:
Only in Nebraska
A horse. It's eight in the morning and a horse is standing outside the school. While "seniors" in Norway have twenty-five days of "graduation" consisting of a lot of money spent, buying a bus, decorating it and making it into a party bus, senior pranks every day for three weeks, staying out all night on the bus and messing around with the freshmen. While this is going on in Norway during May as a countdown to graduation, here in Genoa, it's May 3rd-it's the seniors' last day, and as a senior prank; a horse is standing in a pen outside the school. Only in Nebraska.
Telling people about our "graduation" makes me realize how crazy it sounds, and probably might be too. We're wearing the same pair of red jeans that we're not "allowed" to wash for three weeks. We have these cards with a picture of ourselves and a joke on that we give out to all the kids. We are something called "Russ" during this period and even though the freshmen fear us- all the younger kids are big fans and run up to a Russ each time they see one just to ask them for one of these cards which they are collecting every year. The party buses are big and usually a group of twenty-four people get together the first year of high school trying to raise the money for this bus. So for two and a half years, they work and raise about 150,000 dollars just to have fun for three weeks.
One thing I've learned while being in Nebraska is that you can enjoy other types of "fun". You basically have to make your own fun and sometimes these things can be very unique. While being at the barn doing sheep chores with some friends here the other day, I had to ask myself "what are you doing?" when I caught myself looking for parts of a ram (that a female sheep doesn't have) on the ground to bring back to Norway. I couldn't come up with a good answer, so I ended up saying "Only in Nebraska". That has pretty much been the excuse for a lot of what I have been doing and experiencing.
There are certain things you just don't wake up thinking you're going to do, at least not in Norway. In Nebraska you do! A person can wake up thinking you want to go hunting, tanking, muddying, four-wheeling, fishing or maybe even blue rock shooting on a Saturday morning.
In the beginning, I was kind of jealous on some of my friends who also came to America as foreign exchange students. Some of them got placed in states such as California and Florida, and there they sent me off on a plane, fitting twenty-five people, to Nebraska: A state I hadn't even heard of. Little did I know, I would end up saying, “I'm going to miss spending time at the barn, listening to froggy 98, actually having more than twenty feet between me and my neighbor's house, miss going to Twin River and to seeing all the friends I have made during my stay.” Thanks to all that have made my five months in Nebraska something positive to look back at and made it to a once in a lifetime experience. I don't know how many times people have asked me "Do you like it here? I mean it’s Nebraska, nothing to do, in the middle of nowhere". Well, there is a great deal to do if you're with the right people and if you're creative enough to know how to make your own fun. And when everything is different than what you're used to, "boring" can suddenly be a whole lot fun.
And for those who wondered, I did find the body part of the sheep I was looking for; you don't say that every day in Norway. But once again, this is not Norway, IT’S NEBRASKA!
![]() |
Congratulation class of 2013! |
Senior prank: en hest utenfor skolen! En helt vanlig dag i Nebraska ;) |
torsdag 25. april 2013
HØY, BALL
Beklager dårlig oppdatering nok en gang!
Da var enda tre uker gått og hei hvor det går.
Bryllupet for tre uker siden var gøy! Skikkelig amerikansk-men det er jo det som er gøy. Første bryllup jeg har vært i hvor vielsen var i kirken. På gjestelista sto selvfølgelig halve byen og noen utenifra, omtrent 150 gjester(det sier kanskje mer om byen enn bryllupene her). Festen ble holdt i en hall like ved kirken og på menyen sto det roastbiff, mashed potatoes, og gravy(saus)-dette servert på papptallerkner og med plastbestikk-mer amerikansk får du det ikke. Eller jo det gjør du, på innbydelsene sto det "we are registreres at Walmart" altså hadde de registrert hva de ønsket seg til bryllupet på Walmart(Amerikas svar på COOP PRIX).
Forloverne var godt nedi flaska før de ankom hallen og tok helt av utover kvelden da de begynte å hive vann og øl på gulvet for å ta rennafart å skli bortover. Slidingingen tok slutt da en etter en datt og gikk rett på r****!
Det er noe med amerikanske mødre å skulle introdusere meg for sønnen deres. En dame var godt bedugget og var redd sønnen hennes skulle dra fra festen ettersom han ikke kjente noen der, hun stormet bort til meg for å introdusere han så han kanskje ville bli. Hun lurte veldig på om jeg likte Nebraska eller Norge best. Da jeg konkluderte med "borte bra, men hjemme best" så hun bort på sønnen og sa at vi ikke kunne gifte oss med tanke på at hun ville ha han hjemme. Vi gikk hver vår vei og han forlot lokalet en halvtime senere.
Country musikken kom så klart på høyttalerne utover kvelden og alle danset linedans(only in Nebraska). Her i Nebraska har de også en del danser til ulike sanger, alle kan. Nå har jeg vært her lenge nok til at jeg kan de fleste dansene jeg og så da var det bare å henge med. Så neste gang du ser på film og alle kan den samme dansen og du himler med øya og tenker "no way alle kan den dansen"....fullt mulig;)
Resten av kvelden gikk med til spising av sjokoladekaken(fy søren så god!!!!) som forøvrig hadde et veldig "nebraskiansk" preg over seg(lagt ved bilde) og dansing med brudens bror som hadde bestemt seg for at jeg ikke skulle kjede meg denne kvelden. Førte riktig nok til blemmer på føttene og et stykk sliten jente. Alt i alt var det en morsom kveld, for å ikke snakke om å se vertforeldrene mine innta ei litta shot eller to. TRODDE JEG ALDRI JEG SKULLE SE! Alkohol er undervurdert i noen tilfeller(jeg har lov til å si det nå siden jeg er 18, sant?)
Uka etter gikk raskt ettersom jeg var syk på tirsdag, snowday(fri fra skolen på grunn av "snø") på onsdag, sen start på torsdag og vanlig dag på fredag.
Helgen gikk raskt og jeg var blant annet "på" et bonfire med "prom daten" min og vennene hans. Det var morsomt! Men bål er ikke bare bål her i Nebraska. Her rigger de opp pickup bilene sine rundt bålplassen for å skape ly, ruller ned vinduene, setter country musikken på full guffe, tenner bålet, slår opp stoler og tar frem snaks-da snakker vi god stemning da!
Uken etter gikk også raskt og i helgen var det vertssøsters bursdag så vi hadde noen jenter over på overnatting, filmkveld og enda en veldig god kake!
Nå er jeg godt i gang med enda en uke. den har for mesteparten bestått av skolearbeid og litt jobbing "at the barn" eller stallen som det kanskje heter på Norsk. Dette er da stallen til Jessica og Claires familie. Så ettersom det er sesong for sauene å få lam har nesten alle født lammene sine den siste perioden, så de har hatt mye å gjøre på stallen. I begynnelsen sto jeg bare å så på, nå har jeg satt sprøyte, "ear teagged" og kastrert fler av dem, senest i går. Jessica jobber stadig med å konvertere meg til bondelivet, og du vet hun er godt i gang når du finner høy i bh-en. Så er det kanskje en ørliten sjanse for at jeg muligens klarte å slippe ut noen sauer og et lam i går da jeg holdt på å gi de nytt høy til dem.. På en uendelig måte kom de seg i hvertfall ut porten. Jeg oppdaget ikke dette med det samme, må ha vært rimelig fjern. Med støvlene til knærne, gikk jeg i min egen verden ut av porten selv, tuslet mot Jessica på andre siden av stallen, nøt country musikken fra radioen mens jeg tittet ut av låvedøra, beundret utsikten av sauer som beitet på gresset, tuslet videre før jeg møtte på en sau!!!! Hva gjør den der?! "OG VENT NÅ LITT! sauer som beiter på gresset sa du!!??! Det skal da ikke være noen sauer ute å beite på gresset!" Stormet tilbake til låvedøren… å herre, jeg har sluppet ut sauene... "Ehmmm JESSICA!!!!!!" Heldigvis fikk vi de inn etterhvert, de er jo ikke så smarte at det gjør noe.
I morgen er det prom(ball)!! Derav tittelen "Høy,ball" Logan(prom date) henter meg etter skolen i dag før vi drar til Grand Island(hvor ballet skal være). Moren hans er søsteren til vertsmor så teknisk sett er han vertsfetter. Så nå er det enda en fredag og her sitter jeg i engelsktimen å skriver, når jeg EGENTLIG skal lese-men læreren er for opptatt med å fike til guttene på bakerste rad for å spille på iPaden eller så er hun oppslukt i sin egen bok, så da skriver man da-sånn har det altså blitt.
Sånn har altså en del blitt. Hverdagen går og man blir bare mer og mer vandt til situasjonen og tilpasser seg i større og større grad. Finner små triks for at hverdagen skal flyte bedre, og bruker det du har lært for å komme deg videre. Noen ganger benytter man seg av hva noen kaller snarveier, men som jeg velger å kalle hjelpeveier. Noen ganger må det til, gripe de sjansene man har lært seg å finne for å oppnå andre mål. Så for meg å gjøre noe halvveis for å gjøre andre ting jeg ønsker mer-fullt ut-passer meg utmerket.
Der ringer klokken og det er tid for "foods class" og etterhvert helg.
Ønsker alle der hjemme en fenomenal helg, måtte den bli som plommen i egget(noe som minner meg på at jeg må plukke egg når jeg kommer hjem)
God helg!
Ps. beklager hvis det er en del skrivefeil-får ikke tid til å lese så godt over.
![]() |
Det er kaka si det! |
![]() |
At the barn |
![]() |
Ingen kommentar |
![]() |
Da var kastrering av sau nummer 216 a og b fullført for dagen |
søndag 7. april 2013
Helt Hawaiisk
Beklager dårlig oppdatering-har vært en busy uke, men her kommer det..
Er det ikke typisk? Du setter deg på flyet, du er alene på raden og drømmer om at du skal få de to ekstra setene ved siden av deg for deg selv. -Det er jo dømt til å gå dårlig det. Istedet kommer det en kjekk gutt og en feit meksikaner og sier de skal inn på raden din. En av de er jo forsåvidt grei-ikke meksikaneren om det var nødvendig å understreke. Men tror du ikke det er han som setter seg ved siden av deg, joda-midt i mellom. I tillegg tar han ca et og et halvt sete og snorker gjennom hele turen. Så det som kunne blitt en romantisk 7 timers flytur til Hawaii med god plass ble så klart til en ikke fullt så romantisk, trang og høylytt alt for mange timers tur-men heldigvis fortsatt til Hawaii. Jeg kom meg jo i det minste frem. Du vet når du steker boller og åpner ovnen når de er ferdig og varmen treffer deg midt i fleisen så det brenner-sånn føltes det ut når jeg gikk av flyet på Hawaii-minus bollelukta da så klart. Lukta var mer som kokosnøtt og ananas-kunne ha vært i hvertfall!
Er det ikke typisk? Du setter deg på flyet, du er alene på raden og drømmer om at du skal få de to ekstra setene ved siden av deg for deg selv. -Det er jo dømt til å gå dårlig det. Istedet kommer det en kjekk gutt og en feit meksikaner og sier de skal inn på raden din. En av de er jo forsåvidt grei-ikke meksikaneren om det var nødvendig å understreke. Men tror du ikke det er han som setter seg ved siden av deg, joda-midt i mellom. I tillegg tar han ca et og et halvt sete og snorker gjennom hele turen. Så det som kunne blitt en romantisk 7 timers flytur til Hawaii med god plass ble så klart til en ikke fullt så romantisk, trang og høylytt alt for mange timers tur-men heldigvis fortsatt til Hawaii. Jeg kom meg jo i det minste frem. Du vet når du steker boller og åpner ovnen når de er ferdig og varmen treffer deg midt i fleisen så det brenner-sånn føltes det ut når jeg gikk av flyet på Hawaii-minus bollelukta da så klart. Lukta var mer som kokosnøtt og ananas-kunne ha vært i hvertfall!
De
neste syv dagene var jeg i paradis og himmelen på samme tid. Skulle gjerne
beskrevet alt jeg gjorde til minste detalj, men da hadde dere gitt opp å lese
før halvveis. Skal heller fortelle om et par av tingene.
Dag
en gikk med til å se oss litt rundt, ikke alle kom ned så tidlig som meg så det
var ikke noe opplegg denne dagen. Jeg kom først inn på hotellrommet som skulle
deles med 3 andre norske jenter. Da jeg så størrelsen på rommet tenkte
jeg-dette kan ikke gå bra. En ting er meg alene på et rom, går ikke alltid så
bra fet heller. Men FIRE jenter på det lille rommet i en uke-hvor skal
oksygenmolekylene få plass?
På
kvelden møtte jeg Anna Lisa(mine gode venn fra klassen i Norge faktisk). Vi var
så oppstilt etter å se hverandre igjen at når vi møtested heisen og skulle ta heisen
opp sammen sto vi å pratet i fem minutter i heisen før det gikk opp for oss at
ingen av oss hadde trykket på knappen så heisen sto fortsatt i første
etasje.
Dag
to var fantastisk. Vi var på rundtur på øya og kjørte ut rundt og besøkte
kjempekule steder. Var blant annet på en ananas fabrikk å spiste ananas is og
det som var. Stoppet på et lite sted hvor de solgte hwaiianske nøtter og andre
suvenirer. Derunder du også få se de åpne kokosnøtter å kjøpe de etterpå. Liker
ikke så godt ting som smaker kokosnøtt, men kokosnøtt-DET VAR GODT!
Herfra
og ut husker jeg ikke rekkefølgen av hva som skjedde hvilke dager, men en dag
dro vi å besøkte Pearl Harbor-som de fleste vet er historisk kjent etter
angrepet på Pearl Harbor 7 desember 1941(veldig viktig, veldig viktig). Jeg
elsker historien om andre verdenskrig og har interessert meg i akkurat angrepet
på Pearl Harbor lenge, så det var spennende å få muligheten til å se det.
En
annen dag var vi å snorklet og svømte blant tusenvis av fisker-noe så kult. Det
pøsregnet og var kaldt denne dagen, men Anna Lisa og jeg holdt ut uti vannet og
gikk så langt ut vi kunne.
Vi
var også på seiltur på en katamaran, heldigvis på en av de fine og varme
dagene. Det var forsåvidt to grunner til dette var helt fantastisk. 1. Det var
sol og veldig varmt, vi så hval, delfiner og skilpadder. Musikk i bakgrunnen og
omringet av bra folk. Man kunne ikke annet enn å elske livet.
Grunn
nummer 2. Fant min fremtidige mann på denne katamaranen. Han var så klart en
av mannskapet, gylden, Hawaiiansk og i bar overkropp. Du sier ikke nei
til det. Bryllupsdagen er ikke satt enda, men vi var i alle fall på samme side
så sender ut innbydelser så fort jeg vet mer.
Jeg
fylte 18 fredagen jeg var på Hawaii(JEG ER FRIIIII) nei vent, jeg er i USA-jeg
er ikke fri. Vel, det føles godt uansett. Ingen rynker, midtlivskrise eller
kaker til kaffen enda, så det føles bra. Jeg feiret på kvelden med fyrverkeri i
en park(disse var så klart ikke ment for meg-men likte å tro det) senere gikk
jentene jeg delte rom med og jeg, ut på Hard Rock Cafe. Her måtte jeg opp på
senen å blåse ut lys i desserten min mens alle ønsket meg "happy
birthday!!" Også måtte jeg jo feire 18 års dagen min med ei litta ei i
baren, så klart måtte jeg feire med en saftig Cola! Jeg mener, jeg fylte jo
tross alt 18.
Vi
tilbrakte også nærmere 6 timer utenfor byen på en gresslette fylt med bord og
stoler, voksne og barn og kokker og kelnere. Vi hadde en skikkelig hawaiiansk
aften, med hawaiiansk mat, hawaiianere og et heidundranes hawaiiansk show. Alt
var rett og slett helt hawaiiansk.
Ellers
hadde vi mye fritid og denne gikk gjerne med på stranda eller på
shopping.
Vi
var også på amerikas nest største kjøpesenter, hvor Anna Lisa og jeg innså at
vi begge hadde brukt nok penger på shopping så vi gikk til nærmeste hårsallong
å stripet håret, det var jo på gjørelista uansett. Dette etterfulgt av middag
på Babba Gump(kjent fra filmen Forrest Gump).
Så
tok eventyret etterhvert slutt, farvel måtte tas med alle de nye bekjentskapene
mens en etter en buss fraktet studentene til flyplassen. JEG derimot hadde vært
så smart å bestille seneste flyet hjem så jeg fikk hele den siste dagen også.
Førte riktig nok med at flyet mitt ble kansellert og jeg måtte innom San Diego
og Chicago for så å komme meg til Omaha i Nebraska. Du veit du er på vei hjem
til Nebraska når flyet du sitter på ligner mer et privatfly og inneholder
knappe 9 rader, 30 passasjerer og to flyvertinner. Holy cow!
Da
jeg omsider kom hjem igjen var døgnet snudd helt på hode, jeg hadde vært i
Hawaii som ligger fem timer bak Nebraska og 11 timer bak Norge, jeg var jet
lagged og hadde ikke sovet på 35 timer..sovnet spontant da jeg kom hjem
...Zzzzzzz
Dagen
etter kom Maddie med bursdagsgave på døren-så hyggelig!
På
mandagen var det påskefri fra skolen og dagen ble tilbrakt med jentene, hos
Claire og Jessica. De hadde også kort og gaver-herre min hatt! Fikk hjemmelaget
BBQ saus, ELSKER Jessicas hjemmelagde! Dessuten spiser jeg BBQ saus på alt:D
herlige venner jeg har fått meg der.
For
å runde av her- uken har gått fort i og med at det var en kort uke på skolen.
Hadde litt å ta igjen, men alt ble gjort på noen dager. I dag har jeg hatt min
nest siste government excam og det var den første jeg ikke fikk A på, men B-så
det lever jeg godt med.
Siste
nytt er at jeg har blitt spurt til ball, "asked to prom" høres så mye
bedre ut-av en veldig kjekk og sjarmerende gutt fra en annen skole.(Slapp av mormor, skal ikke gifte meg og bli igjen....tror jeg)
Så
nå lader jeg opp til prom om tre uker. Det blir bra:D
Nå
er det nok en gang sent og jeg skal i bryllup i morgen. Godnatt America, god
morgen Norge!
Ps. innlegget er skrevet på fredag. Pps. kommer enda flere bilder i morgen :)
Ps. innlegget er skrevet på fredag. Pps. kommer enda flere bilder i morgen :)
Besøk til Pearl Harbor |
Besøk til Pearl Harbor |
fredag 15. mars 2013
Utenom det vanlige
Lenge siden sist, beklager mitt fravær. Dagene går å tida flyr, prioriteringer må til og i de siste dagene har jeg prioritert skole, venner og trening. Men nå er det deres tur, alle mine norske fans(liker jeg å tro i hvertfall).
La meg se, hva har jeg gjort siden sist. Jeg var på bursdag forrige helg hos Claire og Jessica. Veldig hyggelig å bli invitert med på ting og når jeg først blir det så må jeg jo møte opp! vi hadde en veldig hyggelig kveld, spiste pizza, lagde litt annen mat, pratet og så på film. Det jeg liker med bursdagsselskaper i Nebraska er hvor layback det er. Jeg møtte riktig nok opp i kjole, men de andre gikk usminka og i joggedressene sine. Maddie regnet med at jeg ikke kom i min joggedress så hun tok med en til meg som hun sa jeg kunne få, grå joggedress hvor det står Nebraska på-sånn ja, nå kunne jeg delta i selskapet. Så bar det ut til sauene igjen, Jessica og jeg skulle pleie et sykt lam. Vi brukte først litt tid på å fange lammet før hun holdt han og jeg satte sprøten i skulderen på den-æææ det var litt skummelt, men veldig gøy.
Forrige uke var vi i Kareney, byen hvor vertsbror studerer. Vi var innom en antikkbutikk og tittet ettersom vertsforeldrene elsker antikk. Jeg har jo som tidligere nevnt irritert meg over mangelen på ostehøvel. Etter 30 minutters surring i butikken, snublet jeg nærmest over en ostehøvel. Og det var veldig tilfeldig, for de butikkene er alt annet enn organiserte og USA eier ikke ostehøvler. Sa til vertsmor at jeg lurte på hvor den var fra og da jeg tittet bak den sto det jaggu meg "made in Norway"...litt morsomt det da. Da gjensto det bare å finne en ost som ikke var blaut i fisken og umulig å kjære. Det var nesten verre. Fant til slutt en gruyere ost, så i morgen skal jeg stå opp 06.30 å lage ostesmørbrød til familien-skal gi deg ost jeg!
Og hvorfor jeg skal stå opp 06.30 på en lørdag finnes det egentlig ikke noe rimelig svar på- 06.30 er nemlig ikke "rimelig" uansett hvordan du vrir å vender på det. Vi må opp i 11.30 før vi begynner å NÆRME oss rimelig i helgedagene. MEN, tilbake til hvorfor. På søndag er det Saint Patrick's day-Irenes nasjonaldag- og det må jo så klart feires! Så i morgen reiser vi opp til byen O'Neill for å bo på hotell og være med på "Irish festival" som blir noe som "irsk festival" på norsk vil jeg tro;) Der vil det bli en del godt bedugget irer, mye musikk og grønnmalte hester-helt normalt. Denne dagen må alle gå kledd i grønt, ellers blir du klypt i armen i hytt og pine.
De siste dagene har vært "busy". Jeg prøver for harde livet å få de fleste leksene for uka jeg er borte gjort. Det er ikke lett når du har 3 dager på deg å skulle gjøre tilsammen 14 opppgavehefter, lese 40 sider i government, svare på 28 spørsmål(hvor et svar er en kvart side), og i tillegg gjøre leksene du har der og da. Men, jeg tar av på flyplassen i retning Hawaii om 4 DAGER .....så jeg klager ikke!
Skal bli så ufattelig deilig med 8 dager på Honolulu med en gruppe utvekslingsstudenter inkludert Anna Lisa og et par andre jeg kjenner! Helmaks!
Været i Nebraska er som meg på en helgedag 06.30-ustabilt. Som de selv sier "if you don't like the weather in Nebraska, wait five more minutes" Tre dager siden var det full snøstorm, rundt -7 grader, vind og is på rutene. I går var det 23 varmegrader, sol og alle gikk i shorts og t-skjorte. I morgen er det meldt 8 grader. Ehhhhh.
I går kveld var jeg i Columbus med Karla og Halie og spiste "wings", NAM! Du veit du har blitt amerikanisert når du først tenker at 10 dollar(55 kr)for full middag er dyrt..
Ettersom været var så bra i dag var det endelig tid for å komme meg av 3D mølla, vekk fra rommet og ut i det fri. Det var så deilig å ha 40 minutter for seg selv, med øreproppene i, "nebraskiansk" solnedgang og deilig temperatur. Jeg benyttet sjansen til å utforske litt. Løp ned veien fra huset, over togskinnene, gjennom noen busker og vips så var jeg ved en elv/kanal. Noe så vakkert! Helt alene, langs en elv i solnedgang og det eneste selskapet jeg hadde var en bever som svømte rundt i vannkanten.
Men. Sola gikk helt ned-bokstavelig talt. Og hva skjer når sola går ned? Det blir mørkt.
Jeg måtte snu og løpe tilbake, og det var et sekund der jeg trodde jeg hadde godt meg vill å så for meg skrekkscenarioet; alene og forlatt langs en elv i Nebraske, bevere som blir onde etter midnatt, trærne som bøyer seg over deg og reinsdyrene som jager deg til utmattelsen tar overhånd.
Men nå skal det sies at det kun var en sti og at jeg kunne se huset fra stien, så jeg slapp alt det der, denne gangen.
Nå blir det heller ikke oppdatering før 2 uker ettersom jeg dra til Hawaii-mulig jeg gir en kort rapport (jøss det rimte det gitt). Jeg fyller jo 18 neste fredag og skal tilbringe dagen slik: "following breakfast we're off to Dimond Head for a hike through caves to the top of an extinct volcano. Tonight is the pizza party and fireworks on the beach" ....Mulig vi skal til Pearl Harbor denne dagen også, så blir nok en bra dag, selvom det ikke er like stas å fylle 18 i USA...hvem vet?
Nå er det 6 timer til jeg står å lager ostesmørbrød så jeg gir meg her.
Håper alle jeg kjenner har det bra. Jeg tenker på dere rett som det er.
Som de sier på Hawaii- Aloha!
La meg se, hva har jeg gjort siden sist. Jeg var på bursdag forrige helg hos Claire og Jessica. Veldig hyggelig å bli invitert med på ting og når jeg først blir det så må jeg jo møte opp! vi hadde en veldig hyggelig kveld, spiste pizza, lagde litt annen mat, pratet og så på film. Det jeg liker med bursdagsselskaper i Nebraska er hvor layback det er. Jeg møtte riktig nok opp i kjole, men de andre gikk usminka og i joggedressene sine. Maddie regnet med at jeg ikke kom i min joggedress så hun tok med en til meg som hun sa jeg kunne få, grå joggedress hvor det står Nebraska på-sånn ja, nå kunne jeg delta i selskapet. Så bar det ut til sauene igjen, Jessica og jeg skulle pleie et sykt lam. Vi brukte først litt tid på å fange lammet før hun holdt han og jeg satte sprøten i skulderen på den-æææ det var litt skummelt, men veldig gøy.
Forrige uke var vi i Kareney, byen hvor vertsbror studerer. Vi var innom en antikkbutikk og tittet ettersom vertsforeldrene elsker antikk. Jeg har jo som tidligere nevnt irritert meg over mangelen på ostehøvel. Etter 30 minutters surring i butikken, snublet jeg nærmest over en ostehøvel. Og det var veldig tilfeldig, for de butikkene er alt annet enn organiserte og USA eier ikke ostehøvler. Sa til vertsmor at jeg lurte på hvor den var fra og da jeg tittet bak den sto det jaggu meg "made in Norway"...litt morsomt det da. Da gjensto det bare å finne en ost som ikke var blaut i fisken og umulig å kjære. Det var nesten verre. Fant til slutt en gruyere ost, så i morgen skal jeg stå opp 06.30 å lage ostesmørbrød til familien-skal gi deg ost jeg!
Og hvorfor jeg skal stå opp 06.30 på en lørdag finnes det egentlig ikke noe rimelig svar på- 06.30 er nemlig ikke "rimelig" uansett hvordan du vrir å vender på det. Vi må opp i 11.30 før vi begynner å NÆRME oss rimelig i helgedagene. MEN, tilbake til hvorfor. På søndag er det Saint Patrick's day-Irenes nasjonaldag- og det må jo så klart feires! Så i morgen reiser vi opp til byen O'Neill for å bo på hotell og være med på "Irish festival" som blir noe som "irsk festival" på norsk vil jeg tro;) Der vil det bli en del godt bedugget irer, mye musikk og grønnmalte hester-helt normalt. Denne dagen må alle gå kledd i grønt, ellers blir du klypt i armen i hytt og pine.
De siste dagene har vært "busy". Jeg prøver for harde livet å få de fleste leksene for uka jeg er borte gjort. Det er ikke lett når du har 3 dager på deg å skulle gjøre tilsammen 14 opppgavehefter, lese 40 sider i government, svare på 28 spørsmål(hvor et svar er en kvart side), og i tillegg gjøre leksene du har der og da. Men, jeg tar av på flyplassen i retning Hawaii om 4 DAGER .....så jeg klager ikke!
Skal bli så ufattelig deilig med 8 dager på Honolulu med en gruppe utvekslingsstudenter inkludert Anna Lisa og et par andre jeg kjenner! Helmaks!
Været i Nebraska er som meg på en helgedag 06.30-ustabilt. Som de selv sier "if you don't like the weather in Nebraska, wait five more minutes" Tre dager siden var det full snøstorm, rundt -7 grader, vind og is på rutene. I går var det 23 varmegrader, sol og alle gikk i shorts og t-skjorte. I morgen er det meldt 8 grader. Ehhhhh.
I går kveld var jeg i Columbus med Karla og Halie og spiste "wings", NAM! Du veit du har blitt amerikanisert når du først tenker at 10 dollar(55 kr)for full middag er dyrt..
Ettersom været var så bra i dag var det endelig tid for å komme meg av 3D mølla, vekk fra rommet og ut i det fri. Det var så deilig å ha 40 minutter for seg selv, med øreproppene i, "nebraskiansk" solnedgang og deilig temperatur. Jeg benyttet sjansen til å utforske litt. Løp ned veien fra huset, over togskinnene, gjennom noen busker og vips så var jeg ved en elv/kanal. Noe så vakkert! Helt alene, langs en elv i solnedgang og det eneste selskapet jeg hadde var en bever som svømte rundt i vannkanten.
Men. Sola gikk helt ned-bokstavelig talt. Og hva skjer når sola går ned? Det blir mørkt.
Jeg måtte snu og løpe tilbake, og det var et sekund der jeg trodde jeg hadde godt meg vill å så for meg skrekkscenarioet; alene og forlatt langs en elv i Nebraske, bevere som blir onde etter midnatt, trærne som bøyer seg over deg og reinsdyrene som jager deg til utmattelsen tar overhånd.
Men nå skal det sies at det kun var en sti og at jeg kunne se huset fra stien, så jeg slapp alt det der, denne gangen.
Nå blir det heller ikke oppdatering før 2 uker ettersom jeg dra til Hawaii-mulig jeg gir en kort rapport (jøss det rimte det gitt). Jeg fyller jo 18 neste fredag og skal tilbringe dagen slik: "following breakfast we're off to Dimond Head for a hike through caves to the top of an extinct volcano. Tonight is the pizza party and fireworks on the beach" ....Mulig vi skal til Pearl Harbor denne dagen også, så blir nok en bra dag, selvom det ikke er like stas å fylle 18 i USA...hvem vet?
Nå er det 6 timer til jeg står å lager ostesmørbrød så jeg gir meg her.
Håper alle jeg kjenner har det bra. Jeg tenker på dere rett som det er.
Som de sier på Hawaii- Aloha!
![]() |
"Made in Norway" |
"Flagg i solnedgang" :P |
Ser dere beveren? |
Her bor jeg! |
Jeg skaper trend.... |
Oh yeah... |
Ser litt spesielt ut kanskje, men veldig godt :D |
Road trip |
![]() |
Klar for Hawaii! |
søndag 3. mars 2013
Til helga kanskje
Allright!
Fredag kveld endte jeg med å dra til tvillingene Claire og Jessicas hus. Maddie kom over og vi gikk ut å matet sauene og lammene deres-å gud så søte de er. Etter en halvttimes løping rundt som en gæren, uerfaren byjente fanget jeg et av lammene som måtte bli matet med tåteflaske. Den var så myk å klappe at jeg savnet lambi dopapir da jeg holdt den. Her om dagen hilste jeg også på noen kalver og den ene hadde et hjertet på hode sitt. Da vi dro tilbake til huset spiste vi Jessicas hjemmelagde skittles is-HOLY COW-det var godt. Jeg melder skittles isfest når jeg kommer hjem.
Og nok en gang var det en kjøttfri fredag på grunn av lent(nedtelling til påsken), så vi spiste fisketaco, men det var faktisk veldig godt.
På lørdag kveld holdt jeg et "foredrag" om Norge for en gruppe mennesker med gebiss, skrukkehud og deres godt brukte lommetørkle i baklomma-en gruppe herlige gamle mennesker. De stilte mange spørsmål og jeg prøvde å svare så godt jeg kunne, de satt med store øyne i 40 minutter og var like overrasket når jeg snakket om norsk politikk, velferdsstat og helsesystem som når jeg snakket om brunost, ski og det faktumet at vi faktisk bruker kniv til de fleste middagsmåltid og ikke bare en gaffel.
Senere spilte jeg den godt brukte sangen idyll for dem på gitar, jeg sang til og med en vers for dem så de kunne få høre litt norsk-måtte vurdere om det kanskje ikke var så lurt i og med at de var gamle og ikke tåler så mye, ville helst unngå å forårsake hjerteinfarkt hos noen av dem med stemmen min-men alle så ut til å komme seg helskinnet ut derfra, nå gjenstår det bare å se om de dukker opp på neste forsamling.
Vi ble servert hva de omtalte som saftig, mørt lammekjøtt med ferske grønnsaker og poteter, noe jeg personlig ville beskrevet som tørt, seigt lammekjøtt med "ferske" bønner fra en blikkboks og potetmos. Men for all del, mat er mat.
Og bursdag er bursdag. Da jeg våknet opp i dag(søndag) skypet jeg først med pappa, Tessa og farfar før gikk jeg opp til hovedetasjen for å spise frokost med vertsfamilien. Men der sto alle tre pluss vertsbestefar og vertsbestemor og sang bursdagssangen for meg-nå skal det sies at jeg ikke har bursdag før 22. mars men jeg fikk enda et kort av verts-besteforeldrene mine her om dagen hvor det sto at de ønsket å feire bursdagen min før jeg dro til Hawaii. Så der sto de med sjokoladekake med lys og sang-jeg må innrømme at jeg smeltet litt der.
Vi spiste en god frokost som i amerika består av kyllinggryte grønnsaker og ris(to middager om dagen spør du meg-se meg rulle hjem sier jeg bare). Senere kom de til og med med gaver. Det skal sies at jeg lo litt da jeg åpnet gaven fra vertsforeldrene mine, MEN det var uansett veldig hyggelig. Av de fikk jeg en pute med en snømann på(en av deres puter fra sofaen) en håndsåpe(som v-mor fikk av en dame fra jobben hennes her om dagen), en dusjskrubb(skal jeg ta et hint her eller noe?) og en ting du har rundt en brusflaske for at den skal holde seg kald-lurer på om ikke gaven var litt spontan, men jeg var likevel veldig fornøyd!
Av vertsbesteforeldrene mine fikk jeg et gevær(eller givvær, Katja?:P) av tre(så ikke en ekte), laget av vertsbestefar. Den var faktisk veldig fin, han har nok langt flere timers arbeid i den. Det var limt på et bilde av dem på den, det var gamle amerikanske mynter som var plassert inne i treverket, det var så klart det kristne korset festet på det og gravert inn med brennpenn "we love you". Hva jeg skal få brukt den til er en annen sak, men den skal likevel med til Norge, får nok sende den i posten-ikke får den plass i kofferten og tror ikke jeg skal gå rundt med den i hånden på flyplassen.
Så slik gikk nå helgen og i morgen venter hverdagen. Men kun for tre dager! Har vinterferie torsdag og fredag(det var den vinterferien liksom), men det blir i hvetfall en lang helg og en kort uke, give me more of those, please! nei uff nå høres det ut som om jeg ikke liker hverdagen- noe så miserabelt. Jeg gjør det altså, men det er ingenting som er bedre en fri av og til.
"Supper!" ropes det fra overetasjen nå så da er det vel på tide å gå. Lurer på om jeg skal stå for bordbønnen i dag. Med nærmere ettertanke-til helga kanskje.
Fredag kveld endte jeg med å dra til tvillingene Claire og Jessicas hus. Maddie kom over og vi gikk ut å matet sauene og lammene deres-å gud så søte de er. Etter en halvttimes løping rundt som en gæren, uerfaren byjente fanget jeg et av lammene som måtte bli matet med tåteflaske. Den var så myk å klappe at jeg savnet lambi dopapir da jeg holdt den. Her om dagen hilste jeg også på noen kalver og den ene hadde et hjertet på hode sitt. Da vi dro tilbake til huset spiste vi Jessicas hjemmelagde skittles is-HOLY COW-det var godt. Jeg melder skittles isfest når jeg kommer hjem.
Og nok en gang var det en kjøttfri fredag på grunn av lent(nedtelling til påsken), så vi spiste fisketaco, men det var faktisk veldig godt.
På lørdag kveld holdt jeg et "foredrag" om Norge for en gruppe mennesker med gebiss, skrukkehud og deres godt brukte lommetørkle i baklomma-en gruppe herlige gamle mennesker. De stilte mange spørsmål og jeg prøvde å svare så godt jeg kunne, de satt med store øyne i 40 minutter og var like overrasket når jeg snakket om norsk politikk, velferdsstat og helsesystem som når jeg snakket om brunost, ski og det faktumet at vi faktisk bruker kniv til de fleste middagsmåltid og ikke bare en gaffel.
Senere spilte jeg den godt brukte sangen idyll for dem på gitar, jeg sang til og med en vers for dem så de kunne få høre litt norsk-måtte vurdere om det kanskje ikke var så lurt i og med at de var gamle og ikke tåler så mye, ville helst unngå å forårsake hjerteinfarkt hos noen av dem med stemmen min-men alle så ut til å komme seg helskinnet ut derfra, nå gjenstår det bare å se om de dukker opp på neste forsamling.
Vi ble servert hva de omtalte som saftig, mørt lammekjøtt med ferske grønnsaker og poteter, noe jeg personlig ville beskrevet som tørt, seigt lammekjøtt med "ferske" bønner fra en blikkboks og potetmos. Men for all del, mat er mat.
Og bursdag er bursdag. Da jeg våknet opp i dag(søndag) skypet jeg først med pappa, Tessa og farfar før gikk jeg opp til hovedetasjen for å spise frokost med vertsfamilien. Men der sto alle tre pluss vertsbestefar og vertsbestemor og sang bursdagssangen for meg-nå skal det sies at jeg ikke har bursdag før 22. mars men jeg fikk enda et kort av verts-besteforeldrene mine her om dagen hvor det sto at de ønsket å feire bursdagen min før jeg dro til Hawaii. Så der sto de med sjokoladekake med lys og sang-jeg må innrømme at jeg smeltet litt der.
Vi spiste en god frokost som i amerika består av kyllinggryte grønnsaker og ris(to middager om dagen spør du meg-se meg rulle hjem sier jeg bare). Senere kom de til og med med gaver. Det skal sies at jeg lo litt da jeg åpnet gaven fra vertsforeldrene mine, MEN det var uansett veldig hyggelig. Av de fikk jeg en pute med en snømann på(en av deres puter fra sofaen) en håndsåpe(som v-mor fikk av en dame fra jobben hennes her om dagen), en dusjskrubb(skal jeg ta et hint her eller noe?) og en ting du har rundt en brusflaske for at den skal holde seg kald-lurer på om ikke gaven var litt spontan, men jeg var likevel veldig fornøyd!
Av vertsbesteforeldrene mine fikk jeg et gevær(eller givvær, Katja?:P) av tre(så ikke en ekte), laget av vertsbestefar. Den var faktisk veldig fin, han har nok langt flere timers arbeid i den. Det var limt på et bilde av dem på den, det var gamle amerikanske mynter som var plassert inne i treverket, det var så klart det kristne korset festet på det og gravert inn med brennpenn "we love you". Hva jeg skal få brukt den til er en annen sak, men den skal likevel med til Norge, får nok sende den i posten-ikke får den plass i kofferten og tror ikke jeg skal gå rundt med den i hånden på flyplassen.
Så slik gikk nå helgen og i morgen venter hverdagen. Men kun for tre dager! Har vinterferie torsdag og fredag(det var den vinterferien liksom), men det blir i hvetfall en lang helg og en kort uke, give me more of those, please! nei uff nå høres det ut som om jeg ikke liker hverdagen- noe så miserabelt. Jeg gjør det altså, men det er ingenting som er bedre en fri av og til.
"Supper!" ropes det fra overetasjen nå så da er det vel på tide å gå. Lurer på om jeg skal stå for bordbønnen i dag. Med nærmere ettertanke-til helga kanskje.
Finner du noe? |
God jul |
Til helga kanskje... |
Abonner på:
Innlegg (Atom)